Publisert 4. oktober 2022 kl. 09:24
– Påkledningen går raskere for oss som gjør det hver dag, sier Vegard Skiftestad Olsen, idet han drar på seg heldekkende drakt, overtrekk til skoene og dekker til hår, ansikt og hender med engangsutstyr.
Skiftestad Olsen er forsker og leder av mikro- og nanoteknologilaboratoriet MiNaLab ved Universitetet i Oslo (UiO), som er del av det nasjonale infrastrukturkonsortiet NorFab. Der jobber forskerne med materialvitenskap på mikro- og nanonivå – altså partikler og andre komponenter som er enda mindre enn støvpartikler. Alt må derfor være fullstendig rent.
For å være oppdatert på den siste teknologien er instrumentene på laboratoriet avhengig av jevn tilgang på midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur.
Neste utlysning skulle egentlig være i 2022, men er utsatt til slutten av 2023.
«Ny utlysing av infrastruktur blir mot slutten av 2023. Etter tildeling i desember 2021 ble det besluttet at det ikke skulle være utlysning i 2022, men i slutten av 2023. Dette står ved lag», skriver avdelingsdirektør i Forskningsrådet Solveig Flock i en e-post.
NorFab tilbyr forskningsinfrastruktur som statlige bedrifter og privat næringsliv bruker til å utvikle ny teknologi innen alt fra medisin til fornybar energi. I tillegg er akademiske miljøer innen for eksempel fysikk, kjemi og biologi avhengig av instrumentene til forskningen sin.
Når infrastrukturutlysningen utsettes, har ikke forskermiljøene mulighet til å investere i nye instrumenter. Det kan skape problemer for vitenskapelig utstyr som er i ferd med å gå ut på dato.
– Etter et visst antall år har instrumentene nådd levetiden, og man må reinvestere. Ved manglende finansiering flytter man problemet fram i tid, fordi det da er enda flere instrumenter som må reinvesteres, sier Skiftestad Olsen.
Siste tildeling fra Forskningsrådet var i 2021. Da ble til sammen 1,4 milliarder kroner fordelt til 22 nye prosjekter. Den gangen fikk NorFab 30 millioner kroner til å oppgradere laboratoriet sitt.
– De infrastrukturbehovene som er spesielt sårbare nå, er de som har prosjekter som går ut i 2022 eller 2023. Vårt prosjekt går ut ved utgangen i 2023, og vi planla å søke i 2023-utslysningen, sier Skiftestad Olsen, som påpeker at det tar omtrent et år før man får svar på søknadene.
Mindre tilskudd kan for eksempel bety at NorFab må øke prisene for brukerne som benytter seg av utstyret.
– En periode uten finansiering vil i hovedsak gå ut over brukerne, da konsekvensene kan være økte priser eller redusert tilbud. Det er selvfølgelig noe ingen ønsker.
Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser ved Kavliinstituttet ved NTNU hadde også planlagt å søke på utlysningen som var planlagt i år. Sammen med UiO og Universitetet i Bergen forvalter hjerneforskerne Norbrain, den nasjonale infrastrukturen for nevrovitenskapelig forskning. Målet er å skaffe revolusjonerende forskning på sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. For å være helt i forskningsfronten er man avhengig av oppdatert teknologi, sier Edvard Moser.
– Teknologiutviklingen i nevrovitenskap går like fort som hos mobiltelefoner. Det vil gjøre at mange blir hengende etter, sier Moser, som kaller det trist for grunnforskningen.
Han viser til at midlene fra EUs forskingsprogram bare i begrenset grad finansierer infrastruktur.
– For mange er Forskningsrådet den eneste kilden til å fornye utstyrsparken. Det er ikke noen alternative kilder.
Moser forteller om en postdoktor-kollega som har jobbet med en søknad til det europeiske forskningsrådet. Nylig landet de på at postdoktoren utsetter søknaden inntil de er sikre på at de har det vitenskapelige utstyret de trenger.
– Alt er avhengig av hverandre. Det får en dominoeffekt, sier Moser.
– Vår hovedprofil er innen naturvitenskap og teknologi, og mange av våre eksperimentelle vitenskaper er helt avhengig av forskningsinfrastruktur, sier Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU.
Siden ordningen «Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur» ble innført i 2009, har forskningsgrupper kunnet søke om penger annethvert år. Til sammen 7,4 milliarder kroner har blitt bevilget. Pengene har gått til alt fra laboratorier til batteriforskning og til å etablere infrastruktur til data om væpnede konflikter, terrorisme og politisk vold.
Også Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som peiler ut norske forskningsambisjoner for fire år om gangen, har hatt ambisjon om å styrke utbyggingen av forskningsinfrastruktur. Inneværende plan beskriver infrastruktur som avgjørende for store gjennombrudd i forskningen.
– Utlysningen har vært ganske forutsigbar i ti år. Forskningsmiljøene tilpasser seg at utlysningen kommer hvert annet år, og de har forberedt seg på at det kommer en ny utlysning om to år, sier Grande.
6. oktober legger regjeringen til Jonas Gahr Støre fram sitt første forslag til statsbudsjett. I forkant har både statsministeren og finansminister Trygve Slagsvold Vedum vært nøye med å tone ned forventningene.
– Jeg håper det kommer friske midler, men om det er realistisk, vet jeg ikke, sier Grande.
Han viser til at Forskningsrådets ramme har vært relativt konstant i mange år. Under Arendalsuka i august forsikret statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Hoel (Sp) om at regjeringen ikke har noen planer om å endre på dette.
– Rammen har ikke blitt redusert, men heller ikke vokst. Det regner vi med beholdes, det er ingen signaler om at det skal reduseres, sier Grande.
Rettelse: Forskerforum skrev først at utlysningen var utsatt fra 2022 til 2023, og så til 2024. Dette er feil. Forskningsrådet sier at neste utlysning er i slutten av 2023.
Forskerforum hadde først tittel «Pengekrisen i Forskningsrådet bremser fornyelse av laboratorieutstyr». Forskningsrådet opplyser om at utsettelsen ikke har noe med den økonomiske situasjonen å gjøre.
Les også:
