Mager vekst for høyere utdanning

Av Julia Loge og Lina Christensen
Publisert 15. oktober 2025 kl. 10:12

I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland hadde valgt seg NTNU som bakteppe for å presentere det første rene Arbeiderparti-budsjettet på lang tid.

– Vi synes det passet at teknologiregjeringen kom til teknologibyen
for å legge fram et teknologibudsjett, men det er også veldig mye annet i dette budsjettet, lovet hun.

Deretter presenterte hun to hovedtall:

51,3 milliarder kroner, som er det alle departementene vil bruke på forskning og utvikling i året som kommer. Det er en realøkning på 1,8 prosent fra i år.

48,2 milliarder kroner, som er den samlede bevilgningen til offentlige og private universiteter og høyskoler. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det en realøkning på 0,1 prosent.

– Det vil si litt over 50 millioner kroner mer enn i fjor, sa Aasland, og la vekt på at bevilgningne er stabile og «i verdenstoppen».

Universitene må «omprioritere»

Deretter la Aasland fram en liste over 560 nye studieplasser, samt 16 millioner til andre studietilbud, med en sluttsum på langt over 50 millioner kroner.

– Hvordan går dette regnestykket opp?

– Omprioritering, det betyr at vi løfter noen studier vi mener er særlig viktige. Det går over den helhetlige rammen, så da må universiteter og høyskoler selv prioritere hvor de skal ta fra, utdypet Aasland til Forskerforum.

I budsjettforslaget står det at bevilgningen til universiteter og høyskoler økes med 174,3 millioner kroner for å trappe opp ordinære studieplasstildelinger fra tidligere år, og med 167,2 millioner kroner som følge av bedre resultater på indikatorene for resultatbasert uttelling.

Men samtidig skal bevilgningen reduseres med 346,2 millioner kroner for å frigjøre midler til omprioriteringer, og utfasingen av de midlertidige studieplasser som ble opprettet under koronapandemien utgjør 414 millioner kroner.

UiS: – De som har, skal få

Regjeringen satser stort på kvanteteknologi i neste års budsjett. NTNU og Universitetet i Oslo får 50 nye studieplasser hver og blir kalt budsjettvinnere. Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, er kritisk til at pengene tildeles uten konkurranse.

– Dette er Matteuseffekten: De som har, skal få. Da får man en konsentrasjon i de store, etablerte fagmiljøene. Det reduserer sjansene for mindre universiteter som oss, som også er ambisiøse, sa Mohn da Forskerforum møtte han i vandrehallen på Stortinget onsdag.

Christen Krogh, rektor ved Oslomet, er kritisk til at pengene kun går til to universiteter.

– De burde tenkt bredere på det. Det er mange andre sterke miljøer i Norge som bør være med på denne nasjonale oppbyggingen av så kritiske kompetanseområder, sa Krogh.

Rektoren ved Høgskolen i Østfold mener regjeringens forsknings- og utdanningsbudsjett er Oslo-sentrert. Han mener sykepleierutdanningen i Østfold blir nedprioritert til fordel for hovedstaden.

– Vi har gjort alt riktig. Vi har lange ventelister og alltid fylt plassene våre, så hvorfor de stort sett omprioriterer studieplasser til institusjoner i Oslo, gjør meg betenkt, sa Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Universitetet i Innlandet skriver i en pressemelding at de får en realnedgang på 11,5 millioner kroner sammenlignet med i år, til tross for at de får 15 av de nye studieplassene.

«Som regjeringen selv skriver forventes det at utdanningsinstitusjonene omprioriterer midler for å møte fremtidens kompetansebehov. For INN betyr det at vi må prioritere noe ned for å bygge opp et annet sted», skriver rektor Peer Jacob Svenkerud.

Nye takter

Flere rektorer og forskningsstopper som møtte opp på Stortinget onsdag kommenterte imidlertid at regjeringen har en annen retorikk enn tidligere.

– Det er nye takter fra regjeringen i måten de snakker om forskning og utdanning på. Det verdsetter vi. Vi verdsetter at de legger opp til en del nye satsinger som Norge trenger, sa Christen Krogh ved Oslomet.

Også lederen for Akademiet for yngre forskere, Guro Nore Fløgstad, viste til at forskning framsnakkes.

– De fokuserer på å skape gode, sterke fagmiljøer, på langsiktighet, og de nevner grunnforskning. Det er bra med tanke på rekrutteringen av forskere, sa Fløgstad.

– Budsjettet når ikke fram

Steinar Sæther overværte sitt første statsbudsjett som Forskerforbundet-leder. Mindre skremmende enn fryktet, var hans reaksjon.

– Men på et eller annet tidspunkt må vi virkelig sette inn støtet på forskning og høyere utdanning i Norge. Der når ikke dette budsjettet fram. Vi fikk høre at dette ikke bare skjer neste år, men at det ikke vil komme noen økning i mange år framover, sa Sæther til Forskerforum.

Han hadde akkurat vært med på en presentasjon med statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap), der hun la fram de viktigste punktene i budsjettet for forskning og høyere utdanning.

– Hva kan Forskerforbundet, som landets største fagforening for forskere, gjøre for å få mer oppmerksomhet rundt forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet og i politikken?

– Det enkle svaret er at vi må gjøre mer og bli bedre på det vi allerede gjør. Det handler om å komme med gode argumenter for hvorfor forskning og høyere utdanning er viktig, ikke primært for våre egne medlemmer, men for hele landet.

– Vi må vise politikerne og opinionen hvor viktig forskning og høyere utdanning er som ryggrad for velferdssystemene og for næringslivet, sa Sæther.

Regjeringens viktige satsinger i 2026

• 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning.
• 132 millioner kroner årlig i fem år, med mulighet for tre års forlengelse, for å styrke forskning på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.
• 1 milliard kroner fordelt på ti år til Polhavet 2050, i snitt 100 millioner kroner årlig.
• 150 millioner kroner årlig i fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi.
• 300 millioner kroner over tre år til styrket rekruttering av internasjonale toppforskere.
• 259,8 millioner kroner i husleiekompensasjon til Universitetet i Oslo ved innflytting i nytt bygg for livsvitenskap, og 78 millioner kroner for å styrke UiOs satsing på livsvitenskap.
• 50 millioner kroner, fordelt likt til NTNU og Universitetet i Oslo, til fremragende forskning på nye teknologier som skal øke konkurransekraften i norsk næringsliv.
• 65 millioner kroner til å gjennomføre forprosjekt for nytt universitetsmuseum i Tromsø.
• 37,5 millioner kroner slik at UiO kan overta tannteknikerutdanningen fra OsloMet, styrke kvaliteten og fagmiljøet og sikre framtidig utdanning.
• 7 millioner kroner til UiT for å utrede organiseringen av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett.
• 5 millioner kroner til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU, for å motivere elever til å velge realfags- og teknologiutdanning.

Forhandlingsløsning

Statsbudsjettet som regjeringen nå legger fram, er et forslag, og ettersom regjeringen er i mindretall, må de forhandle med MDG, Sp, SV og Rødt for å få flertall i Stortinget for det endelige budsjettet for 2026.

– Vi er klar over at vi skal forhandle, det har vi fått til de siste fire årene og vi er trygge på at vi skal få det til på nytt, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK onsdag morgen.

Det endelige budjettet vedtas i Stortinget i løpet av desember.

Regjeringen vil gi 1 milliard kroner til polarforskning