Ser lenger enn til naboen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. september 2014

Rektorer i østlandsområdet advarer mot fusjoner i universitets- og høyskolesektoren på grunnlag av geografisk nærhet.

ser-lenger-enn-til-naboen


Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik vil helst samarbeide med interessante fagmiljøer.

ser-lenger-enn-til-naboen


Ifølge rektor Cecilie Broch Knudsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, blir et kunstuniversitet kun aktuelt dersom kategorien vitenskapelig høyskole fjernes.

ser-lenger-enn-til-naboen


Det blir ikke mer kunst for penga ved å slå sammen institusjoner som samarbeider likevel, mener rektor Peter Tornquist ved Norges musikkhøgskole.

Fakta
  • Avsetning innebærer å sette av midler til dekning av en sikker fremtidig utgift som ennå ikke er nøyaktig bestemt i beløp. Uttrykket avsetning brukes også om overføring av overskuddsmidler til varig økning av egenkapitalen.
  • Kassekreditt gir kunden rett til å låne inntil et fastsatt beløp etter behov. Kassekreditt innvilges for bestemt tid.

Kilde: Store norske leksikon

– Å tegne en strek rundt institusjoner som ligger innen et geografisk område, er ikke det beste alternativet for å skape sterke miljøer, sier Jørn Wroldsen, rektor ved Høgskolen i Gjøvik (HiG).

Som én av ni institusjoner i østlandsområdet har høyskolen i teorien mange mulige fusjonspartnere. Hvorvidt geografisk nærhet eller faglig utbytte skal styre eventuelle sammenslåinger, er et springende punkt i regjeringens arbeid med å tegne et nytt kart over universitets- og høyskolesektoren. I Gjøvik er ønsket klart. Rektor Wroldsen vil heller se til interessante fagmiljøer langt unna enn til mindre relevante i nabolaget.

HiG og de andre institusjonene på Østlandet møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 23. september. Da foreslo Wroldsen blant andre NTNU som en interessant fusjonspartner.


UiO vil ikke ha fusjon

– I hvilken grad vi legger faglige eller geografiske premisser til grunn, er et valg mellom to ulike prinsipper som ikke kan trekkes 100 prosent i én retning. Men vi må velge. Når statsråden sier at vi skal ha kvalitet som grunnprinsipp, mener jeg det peker mer i retning av faglige premisser enn geografiske, sier Wroldsen.

Han får støtte av rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Som landets største universitet kunne UiO favnet både det geografiske og faglige prinsippet ved å la institusjoner i hovedstadsregionen gå inn under universitetsparaplyen. Det vil Ottersen imidlertid ikke.

Den digitale revolusjonen har frigjort oss fra geografi.

– UiO har absolutt ingen planer om å fusjonere med andre institusjoner i østlandsområdet. Vi har samtaler med andre institusjoner om samarbeid, men ikke om fusjon. Det Gjøvik sier, kan jeg bare slutte meg til. Vi er stadig på jakt etter nye fagmiljøer som er relevante for våre satsingsområder, uansett hvor i landet de måtte ligge. Men vi må ikke sette likhetstegn mellom struktur og fusjon, sier Ottersen.


Ønsker ikke kunstuniversitet

Han mener den digitale utviklingen til en viss grad oppveier argumentet for sammenslåinger. Styrking av fagmiljøer kan like gjerne gjøres digitalt som fysisk.

– Vi skal ikke miste av syne den geografiske aksen. Det er alltid faglig stimulerende når forskere og studenter møtes fysisk. Men den digitale revolusjonen har også frigjort oss fra geografi, sier han.

Institusjoner som både deler geografisk og faglig nærhet, er de kunstnerisk innrettede høyskolene: Norges musikkhøgskole (NMH), Kunsthøgskolen i Oslo og Akershus (KHiO) og Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo.

Da Stjernø-utvalget la frem sine forslag om ny institusjonsstruktur i 2008, var ett av forslagene å samle disse institusjonene til et «estetisk universitet». Argumentet gikk nettopp langs den faglige aksen. At institusjonene allerede er i Oslo, støtter det geografiske argumentet.


«Small is beautiful» så lenge man har kvalitet.

Rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, advarer likevel mot tanken. De tre institusjonene har i dag gode lokaler hver for seg, og han ser det ikke som sannsynlig at de skal samlokaliseres.

– Kunstuniversiteter med felles campus kan høste faglige gevinster fordi folk møtes på tvers av studiene. Det får man imidlertid ikke med dagens delte campus. Da blir det bare en sentral administrasjon som skal sørve en kompleks struktur som ikke har noen felles tradisjoner eller ambisjoner.


– Small is beautiful

Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Cecilie Broch Knudsen, opplever også at hennes institusjon står godt på egne bein. Hun mener at et kunstuniversitet kun blir aktuelt dersom kategorien vitenskapelig høyskole fjernes helt i kjølvannet av strukturmeldingen.

– Da vil tanken om for eksempel et spesialisert kunstuniversitet ikke være fremmed for noen av oss, sier Knudsen og legger til:

– Alle institusjonene er i en prosess. Det er ikke gitt hvordan man ser seg selv i et fremtidig landskap.

I dag er AHO og NMH vitenskapelige høyskoler, mens KHiO ønsker å bli det. Regjeringen vil imidlertid ikke innvilge noen nye titler før strukturmeldingen er behandlet.

Både Knudsen og Tornquist understreker at institusjonene deres samarbeider godt fra før. Tornquist appellerer også til det rent pragmatiske.

– Det blir ikke mer kunst for penga eller bedre utdanning ved å slå sammen institusjoner som samarbeider likevel, bedyrer han og legger til:

– «Small is beautiful» så lenge man har kvalitet.