Tar formueskatten knekken på norsk næringsliv? Eller er det helt rimelig at landets rikeste betaler en del av formuen til fellesskapet? Få ting skiller høyre- og venstresiden mer enn skattepolitikken. Forskerforum har snakket med en rekke skatteforskere som forteller at de stort sett får jobbe uforstyrret, men med en gang det dreier seg om formuesskatten, akselerer oppmerksomheten. I dette politiserte og følelsesladete landskapet, skal forskerne nå fram med faglige argumenter og forskningsresultater.
– Skatt skiller seg vanligvis ikke fra andre forskningsfelt, men i diskusjoner om formuesskatt har jeg opplevd at faglige argumenter blir diskreditert og at jeg blir beskyldt for å være politisk motivert, sier Jarle Møen, professor og leder for Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.
– Jeg har fått hatmeldinger og oppringinger med grynting i telefonen fra skjult nummer og ellers e-poster fra folk som er veldig sinte. Det gjør jo ordskiftet vanskeligere, sier kollega og NHH-professor Guttorm Schjelderup.
Når Forskerforum ringer Møen for å høre om hvordan det er å forske på skattepolitikk, innleder han med å snakke om at skillet mellom fag og verdibaserte vurderinger ikke alltid er like klart.
Men så legger han til:
– Det er et element av at alle har noen briller på seg, og heller ikke forskning er hundre prosent verdinøytralt. Men noen prøver aktivt å diskreditere mer eller mindre faglig ukontroversielle synspunkter ved å påstå at de er politisk motivert, sier Møen, som også var med i Skatteutvalget.
– Hvem er dette?
– Jeg har ikke lyst til å spisse det, men det gjelder utelukkende debatten om kapitalbeskatning. Der står mye på spill for de store eierne i norsk næringsliv, sier Møen, som blant annet viser til at han for flere år siden ble beskyldt for å være virkelighetsfjern og ha «en agenda» i et forsideoppslag i Dagens Næringsliv.
– Er det ubehagelig?
– Nei, det er ikke sånn at det plager meg eller at jeg ikke får lyst til å delta i det offentlige ordskiftet, men det gjør at faglige argumenter ikke når fram. Det er vel også hensikten, sier Møen.
Forskningen pågår uavhengig av den offentlige debatten og blir ikke påvirket i nevneverdig grad, forklarer Guttorm Schjelderup. Men når Forskerforum ringer, er det likevel en frustrert NHH-professor som begynner å prate.
– Det er et veldig tøft debattema, og det er et tema hvor de som argumenterer for å fjerne skatten ikke stilles de samme kravene til å begrunne sine påstander som de som forsvarer skatten, mener han.
Han benytter anledningen til å rette et skyts mot pressen, som han hevder har blitt dårligere til å stille kritiske oppfølgingsspørsmål og ikke nødvendigvis tyr til forskerne med «gode internasjonale publiseringer på skatt». Særlig deler av finanspressen og NRK opptrer som et «mikrofonstativ» for landets mest formuende, ifølge professoren.
– Det er et vanskelig mediebilde å navigere. Det gjør at de beste forskerne lar være å stille opp, sier Schjelderup, som forteller at også han med tiden har blitt mer kresen på hva han takker ja til.
Forskerforum har også vært i kontakt med en annen skatteforsker som bekrefter at det er et krevende landskap å manøvrere i. Forskerens løsning er dermed å stille opp så lite som mulig i media.
Blant argumentene Jarle Møen mener det ikke er faglig belegg for, er at skatt på «arbeidende kapital» (f.eks. næringsbygninger, maskiner og utstyr) er spesielt skadelig for økonomisk vekst. Han erkjenner at det finnes gyldige argumenter for lavere formueskatt, men hevder samtidig at det ikke finnes «et fnugg av faglige begrunnelser» for å gjøre det i form av null formuesskatt på aksjer og full formuesskatt på bankinnskudd.
– Det som er frustrerende er at det ikke er noen hukommelse. De samme påstandene kommer igjen og igjen, at skatten er diskriminerende også videre. Vi som forskere kan bruke hundre prosent av tiden vår på å rykke ut og rette opp gale argumenter, men det har vi ikke kapasitet til. Men i lobbyorganisasjonene er det folk som er mer eller mindre fulltidsbetalt for å fremme det samme budskapet om og om igjen i det offentlige ordskiftet.
– Betyr ikke dette at det er faglige uenigheter om formuesskatten?
– Det finnes økonomer som er for og mot formuesskatt, men samtlige skatteutvalg i Norge har sagt omtrent det samme om hovedvirkningene av skatten, sier Møen.
– Er det et felt der det er vanskelig å ikke la egne politiske meninger skinne igjennom?
– Det kommer an på hva du legger i egne meninger. Jeg har en faglig mening som er etterspurt. Jeg synes ikke det er vanskelig å skille mellom fordelingspolitiske effekter og andre virkninger av formuesskatt. Hvis det er etterspørsel etter det, kan jeg holde et innlegg om formuesskatt for et hvilket som helst publikum, og fremme argumenter for eller mot, sier Møen.
Simen Markussen er direktør ved Frischsenteret og tilknyttet Skatteforsk ved NMBU. I løpet av forskerkarrieren har han forsket på temaer som sykefravær, trygd og Nav. Sykmeldte og arbeidsledige lar sjelden høre fra seg, men når han befatter seg med formuesskatten, fylles epostkontoen opp. Og dette gjelder utelukkende formuesskatten, ikke de andre skattene.
– De som betaler formuesskatt er nærmest per definisjon en ressurssterk gruppe med store økonomiske interesser i lavere skatter. De har også betydelig innsikt og gjerne høy utdanning. De har mye ressurser, de kan hente inn rådgivere og skrive rapporter. Det gjør at man blir utsatt for en grundigere gjennomgang, sier Markussen.
– Det er langt på vei bra, men det burde også være sånn at Nav-klienter i større grad hadde et apparat til å opponere og problematisere forskningsresultater.
Ethvert forsøk på en bred debatt om skattesystemet i Norge, koker ofte ned til en diskusjon om formueskatten, sier flere av forskerne Forskerforum har snakket med. Det er synd, mener Markussen, fordi vi hadde vært tjent med en bredere debatt om det norske skattesystemet, for eksempel om skatt på arbeid.
– Det finnes ingen andre områder der man vil fjerne hele skatten, som regel går man inn for å skru bitte litt grann på ordningen. Jeg skulle ønske debatten var mer nyansert, at det var mulig å se fordeler og ulemper på begge sider av bordet, sier Markussen.
Les også:
-300x169.jpg)
