Slakter regjeringens budsjettforslag: – Historisk dårlig

Slakter regjeringens budsjettforslag: – Historisk dårlig

Av Jørgen Svarstad og Lina Christiensen

Publisert 8. november 2021

Regjeringen sa de skulle øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. I stedet dobler de kuttet fra Solberg-regjeringen.

Det vakte sterke reaksjoner da Solberg-regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo å kutte i i bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler med 33,4 millioner kroner.

Begrunnelsen var at de skulle «finne rom for andre satsinger over Kunnskapsdepartementets budsjett».

Annonse

I mellomtiden har Norge fått en ny regjering. Den har sagt at den skal øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler.

I Hurdalserklæringen står det at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular og bidra til å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar».

Men i tilleggsinnstillingen til budsjettet, som regjeringen la frem på mandag, kommer ingen økning i basisfinansieringen.

Derimot foreslår regjeringen å doble Solberg-regjeringens kutt til universitetene og høyskolene.

De vil legge på eksakt det samme som Solberg-regjeringen foreslo å kutte, 33,4 millioner kroner, «for å finne rom for andre prioriteringer», som det heter.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er svært misfornøyd.

– Dette er svært skuffende nyheter, og stikk i strid med Hurdalsplattformen. Da Jan Tore Sanner la fram Solberg-regjeringens siste budsjett, var vår oppsummering at universiteter og høyskoler var taperen. Dette budsjettet gjør situasjonen verre, sier Lind i en pressemelding.

Kutt i konsulentbruk

Men det kommer flere nye kutt.

Som kjent vil regjeringen kutte i konsulentbruken i staten, og det gjør de allerede i dette budsjettforslaget.

Det innebærer at fire universiteter og høyskoler får kutt på ytterligere 8,9 millioner totalt. Disse er NTNU, Oslomet, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

Dermed blir de nye kuttene til statlige universiteter og høyskoler på 40,3 millioner kroner til sammen.

Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er talerør for 32 norske universiteter og høyskoler, sier også at de er «svært skuffet». De mener at budsjettforslaget har gått «fra dårlig – til verre».

– Vi undrer oss over at regjeringen legger opp til et budsjett med bremseklossene så hardt på for en sektor som skal drive Norge fremover, sier leder Sunniva Whittaker i en pressemelding.

Reisekutt

Disse kuttene kommer også på toppen av andre budsjettkutt fra den forrige regjeringen.

Solberg-regjeringen mente blant annet at at pandemien har vist at det er mulig for statlig ansatte å ha flere digitale møter og reise mindre. Derfor foreslo de å kutte de 74 millioner kroner til universiteter og høyskoler.

Ifølge UHR innebærer budsjettforslaget totalt et kutt for sektoren på 450 millioner kroner. De skriver at dette er en «dramatisk svekkelse av høyere utdanning og forskning» og «historisk dårlig».

Det kommer riktignok mer penger til utdanning i distriktene i forslaget. Regjeringen vil gi 100 millioner kroner til «desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022».

Det står ikke noe om hvordan pengene skal fordeles.

Flere, blant annet rektor ved Universitetet i Tromsø Dag Rune Olsen og UHR-leder Sunniva Whittaker, har vært bekymret for at Nesna-satsningen skal ta penger fra dagens universiteter og høyskoler.

– Sektorens bekymring om at denne satsingen vil gå på bekostning av resten av sektoren som helhet, har også blitt bekreftet, sier Whittaker nå.

– Det er flott at regjeringen vil styrke utdanningstilbudet i distriktene, men det er håpløst å la studenter og forskere ved andre studiesteder betale for denne satsingen, sier Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

Fjerner ikke ABE-kutt

Flere var spent på om regjeringen kom til å gjøre noe med de såkalte ABE-kuttene, som går ut på at alle statlige virksomheter får et flatt budsjettkutt på 0,5 prosent.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har både i valgkampen og i regjeringsplattformen vært tydelige på at de skal fjerne ABE-kuttene.

Men i tilleggsproposisjonene til statsbudsjettet, går regjeringen ikke inn for å gjøre noe med kuttet i år.

Begrunnelsen er at det har vært vanskelig å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt direkte knyttet til ABE-reformen så sent i budsjettprosessen.

– Overhodet ingen satsing på forskning

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) er heller ikke fornøyd.

Margareth Hagen. Foto: Privat

– Det er selvfølgelig skuffende at ABE-kuttene består i sin helhet. Ellers er det et veldig svakt budsjett, og overhodet ingen satsing på forskning, sier hun.

– Hvorfor det?

– Fordi vi fortsatt får ABE-kuttene, det introduseres et nytt generelt kutt, og fordi vi ikke får noen avklaringer om pensjonskuttet. Til sammen utgjør det ganske mye.

Da Solberg-regjeringen la fram sitt budsjett i oktober fikk universiteter og høyskoler et samlet kutt på 1,1 milliarder kroner i 2022 på grunn av forventet lavere pensjonspremie neste år.

Støre-regjeringen sier de vil se nærmere på dette kuttet.

– Det er et kutt vi hadde håpet å unngå nå

– Det er bra at regjeringen vil se på situasjonen vi har fått rundt pensjonspremie. Men hvis jeg forstår det riktig, så gjelder det for revidert budsjett. Så vi må uansett ta høyde for en innsparing på 150 millioner på grunn av det. Det er et kutt vi hadde håpet å unngå nå, sier rektor ved NTNU Anne Borg.

Svein Stølen. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), håper de ender opp med å fjerne pensjonskuttet.

– Det er mest gledelig at de vil se på denne pensjonskostnaden på nytt, slik at man sikrer at det ikke får utilsiktede konsekvenser, sier han.

Bekymret for Forskningsrådet

Stølen er imidlertid skuffet over at regjeringen ikke bevilger penger til Fellesløftet, som er et slags spleiselag der utdanningsinstitusjonene stiller med halvparten av pengene og Forskningsrådet med den andre halvparten. Disse bevilgningene har tidligere kommet gjennom statsbudsjettet, men det gjorde det ikke da Solberg-regjeringen la fram sitt budsjett i oktober. Heller ikke Støre-regjeringen har prioritert dette.

– Vi er skuffet over at de ikke finansierer fellesløftet, der UiO har lagt inn 150 millioner kroner, sier Stølen.

Fristen for å søke på midler fra Fellesløftet var i februar. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan forskere har jobbet med søknader til dette. Nå viser det seg at midlene uteblir.

– Utlysningen til Forskningsrådet tar forbehold om at ressurser må tilføres, men denne intensjonen har i tidligere Fellesløft blitt realisert. Det har vært flere tusen forskere involvert i prosessen, så dette er svært krevende, sir Stølen.

– Hvilke konsekvenser får det?

– Det må nesten Forskningsrådet svare på, men vi opprettholder våre 150 millioner. Det er en krevende budsjettsituasjon for Forskningsrådet. Vi er helt avhengig av at Forskningsrådet har gode arbeidsvilkår, så det er betenkelig.

– Er du bekymret for at Forskningsrådet må kutte i utlysningene?

– Det må de jo. De har fått kutt. Så er spørsmålet hva de kutter, og hva det betyr for andre utlysninger enn fellesløftet. Det kan få store konsekvenser for norsk forskning. Det svekker også får evne til å hente midler i EU. Redusert nasjonal finansiering vil svekke vår evne til å hente midler i Horisont Europa på sikt. Vi må ha midler på hjemmebane for å hevde oss.

– Svekkelse av Forskningsrådet

Margareth Hagen ved UiB deler Stølens bekymring.

– Vi er selvfølgelig også bekymret for fellesløftet, ettersom at Forskningsrådet får videre kutt. Vi er skuffet over at de ikke gir penger til dette. For Forskningsrådet er dette et dårlig budsjett, sier Margareth Hagen.

– Hva vil du si om dette budsjettet sammenlignet med statsbudsjettet til Solberg-regjeringen i oktober?

– Jeg håpet at det skulle være bedre, men jeg må dessverre konstaterte at regjeringen så langt ikke har lykkes med å få et tydeligere grep for å satse på forskning og utdanning.

Les også: