Publisert 10. november 2021 kl. 15:58
– Som forsker er man vant til å få avslag. Det er ikke noe rart ved det. Det er noe man må regne med, sier Daniel Naurin, professor i statsvitenskap og leder for Arena Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Men dette er noe annet. Vi har gjort alt rett. Vi har fått høyeste score på et tverrfaglig prosjekt. Men så finnes det ingen finansiering, fortsetter han.
Denne uken fikk Naurin og forskningsgruppen hans beskjed om at de har fått tilslag på en søknad på 25 millioner kroner fra Forskningsrådet.
«Søknaden deres er én av søknadene som er valgt ut til finansiering i Fellesløft IV,» står det i brevet Naurin har fått fra Forskningsrådet.
Fellesløftet går ut på at Forskningsrådet stiller opp med den ene halvparten av pengene, mens forskningsinstitusjonene stiller opp med den andre halvparten. I utgangspunktet skulle én milliard kroner fordeles over seks år.
For forskergruppen til Naurin innebærer dette at Forskningsrådet og UiO skulle bidra med 12,5 millioner kroner hver.
Men det er et problem: Forskningsrådet har ikke råd til å dekke sin halvdel. Dette rammer 39 innvilgede forskningsprosjekter.
«Forutsetningen for å gjennomføre fellesløftet er at Forskningsrådets andel på 500 millioner kroner blir finansiert med en ekstrabevilgning i statsbudsjettet. Det er dessverre ikke satt av midler til Fellesløft IV i forslaget til statsbudsjett for 2022 som ble fremlagt 12.oktober», står det i brevet fra Forskningsrådet.
Forskningsrådet har lyst ut midler til Fellesløftet fire ganger. Hver gang har midlene blitt bevilget over statsbudsjettet. Men dette skjedde ikke da Solberg-regjeringen la fram sitt siste budsjett i oktober 2021.
Direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit har tidligere uttalt til Aftenposten at det har vært vanlig å lyse ut midlene før ekstrabevilgningen foreligger i statsbudsjettet.
Heller ikke Støre-regjeringen valgte å prioritere Fellesløftet da de presenterte sine endringer til statsbudsjettet tidligere denne uken.
Nå er det uklart om det i det hele tatt blir noe penger:
«Den endelige avgjørelsen om Fellesløftet skal gjennomføres eller ikke, bli tatt når vi har mer informasjon. Vi vil oppdatere dere så snart vi har ny informasjon om saken», skriver Forskningsrådet i svaret på søknaden.
Dette får Daniel Naurin til å reagere:
– Jeg vil si at det er et løftebrudd. Vi inngikk en overenskomst med Forskningsrådet, basert på at hvis vi jobber hardt og lager det beste tverrfaglige forskingsprosjektet, så lover de finansieringen. Vi stolte på Forskningsrådet, for det bør vi. Vi la inn tid og energi.
Han ber direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) rydde opp.
– De må være tydelig på hvor ansvaret ligger. Det ligger en tendens her til å fraskrive seg ansvaret. Uansett hvem sin feil dette er, så er det to personer med makt og ansvar, og det er Mari Sundli Tveit og Ola Borten Moe. Nå skylder de på hverandre, men de har både makt og ansvar til å se til at dette løftebruddet ikke blir noe av.
– Men Forskningsrådet sier at de har lyst ut dette tre ganger tidligere, og at de alltid har fått midler over statsbudsjettet i etterkant?
– Jeg har ingen direkte synspunkter på det, men når de lyser ut, så må det være tydelig forankret. Vi må være sikre på at midlene kommer. Ingen forskere leser de aller minste paragrafene. Hvis Forskningsrådet ber oss jobbe med søknader, så går vi ut fra at finansieringen finnes. Det er en måte å styre forskningsfinansieringen, som regjeringen og Forskningsrådet må ta ansvar for.
Naurin og forskergruppen startet å jobbe med søknaden i september 2020. For å kvalifisere seg for midlene i Fellesløftet, må forskningsprosjektet være tverrfaglig. Derfor jobbet de hardt fram mot fristen i februar 2021.
– Det tar mye tid og krefter å bygge opp et tverrfaglig prosjekt. Vi brukte mange uker på dette høsten 2020.
Naurin bygget opp et lag med statsvitere, filosofer og jurister. Prosjektet skulle handle om at europeiske land, som Polen og Ungarn, beveger seg vekk fra demokratiske styresett og rettsstatsprinsipper, mot mer autoritære styrer. Forskergruppen ønsket å se på hvilke virkemidler Norge, EU og andre land har for å håndtere dette.
– Dette var en utlysning som passet oss bra. Vi har bygd opp prosjektet. Vi har alt på plass. Vi kan dra ut på felt og sette i gang i morgen. Vi venter bare på finansieringen, sier Naurin.
Nå må de sette prosjektet på pause. Men Naurin frykter det kan få større konsekvenser.
– Det får store konsekvenser for det norske forskningssamfunnet. Skal vi ikke kunne stole på de styrende myndigheter i Norge? Jeg er redd det kan få langsiktige, alvorlige konsekvenser.
Forskerforum har bedt Forskningsrådet om å svare på kritikken fra Daniel Naurin.
– Forskerne skal kunne stole på Forskningsrådet. Derfor er dette en uholdbar situasjon – og den rammer aller mest forskerne som er direkte berørt. Nå er utlysningen utsatt i påvente av budsjettforhandlingene, og når statsbudsjettet er vedtatt må vi gjøre en vurdering av situasjonen sammen med alle relevante aktører, skriver administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en e-post.
– Hvorfor lyser dere ut midler hvis dere ikke vet om midlene finnes?
– Forskningsrådet driver helhetlig likviditetsstyring. De siste fem årene har Forskningsrådet fått kutt på til sammen 1,7 milliarder kroner, samtidig med føringer om å opprettholde aktivitetsnivået på utlysningene. Dette gjør at nivået på avsetningene nå er redusert med så mye at vi ikke kan opprettholde samme aktivitetsnivå.
Sundli Tveit sier at gjentatte kutt de siste fem årene, gjør at de må ta ned utlysningsnivået framover.
– Dersom Fellesløftet må belastes de ordinære bevilgningene til Banebrytende forskning (FRIPRO) vil det legge enda mer press på en konkurransearena der nåløyet allerede er svært trangt. Hvordan dette skal løses må vi komme tilbake til når endelig statsbudsjett er vedtatt. Det er også slik at de tre siste fellesløftene har kommet som en egen bevilgning.
