– Som om forskerne jobber i en salgsavdeling
LUKK
Annonse
Annonse

- Som om forskerne jobber i en salgsavdeling

Av Forskerforum

Publisert 15. september 2014 kl. 10:53

Instituttforskere må bruke uforholdsmessig mye tid på å lete etter penger, mener Forskerforbundet.

--som-om-forskerne-jobber-i-en-salgsavdeling


– Jeg har selv en fortid fra instituttsektoren, og vet at det går frustrerende mye tid til å skaffe oppdrag, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Fakta
<

– Forskerne må bruke mer tid på å skaffe inntekter enn til faglig utvikling. De søker om midler og skaffer kunder som om de jobber i en salgsavdeling, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Villet utvikling

Han viser til en undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer i instituttsektoren som viser at to av tre bruker rundt 20 prosent av arbeidstiden til søknader om forskningsmidler. Enkelte bruker opp mot halvparten av tiden. Kun en en av tre mener de har gode nok vilkår for faglig utvikling, skriver Forskerforbundet i en pressemelding.

– Dette er en villet utvikling fra politikerne, men jeg tror ikke de ser alvoret i situasjonen.  De har bestemt at institutter, universiteter og høyskoler skal kjempe om de samme midlene fra Forskningsrådet og EU-programmene. De har også bestemt at flere offentlig oppdrag skal ut på anbud, slik at instituttene må konkurrere med konsulentselskapene. Over tid vil denne skvisen kunne ødelegge den unike kunnskapen instituttene bidrar med ovenfor næringsliv og forvaltning, sier Aaslestad.

– Alle vil ha mer

Forskerforbundet foreslår fire konkrete forslag for å bedre situasjonen for forskere i instituttsektoren:

  • Anbudsgrensen for offentlige forskningsoppdrag heves fra 500 000 til 1 mill.
  • Forskerne sikres minst 25 % av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.
  • Grunnbevilgningene bør økes på nivå med institutter i andre europeiske land og grunnbevilgningen må øremerkes faglig utvikling for forskerne.
  • Det offentlige i større grad utlyser og etterspør mer langvarige FoU-oppdrag.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, mener det er urealistisk å kreve høyere grunnbevilgning for instituttsektoren generelt.

– Ønsket om høyere grunnbevilgninger er en gjenganger i instituttsektoren, men hvem er det vel som ikke ønsker seg det? Alle, både ved universiteter, høyskoler og institutter, ønsker høyere grunnbevilgninger. Enkeltinstitutter kan nok peke på spesielle utfordringer, men det er ikke et argument for å øke grunnbevilgningene generelt, sier Haugstad til Aftenposten.

– Departementene kan bli bedre

Haugstad lar seg heller ikke bekymre av Aaslestads beskrivelse av oppdragsforskere som «selgere».

–?Det ligger jo i oppdragsforsknings natur: Oppdragene tildeles gjennom anbud. Da er det en salgsprosess for å få tilbudet, det er ingen grunn til å beklage eller skamme seg over det, sier Haugstad. Han støtter samtidig forslaget om at det offentlige kunne utlyst mer langvarige prosjekter.

– Jeg har selv en fortid fra instituttsektoren, og vet at det går frustrerende mye tid til å skaffe oppdrag. Ikke sjelden opplever en at pengene fra oppdragsgiver går tom i det man nærmer seg noe som er faglig spennende. Vi er nok mange departementer som kan ha noe å hente på å stille litt åpnere oppdrag, med litt større langsiktighet, slik at man får utnyttet den kunnskapen instituttene har, og som blir utviklet gjennom oppdraget, sier Haugstad til Aftenposten.