Statsansatte kom dårlig ut i 2013
LUKK

Statsansatte kom dårlig ut i 2013

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 1. april 2014

Det gir grunnlag for ekstra krav i årets oppgjør, mener Unio og Forskerforbundet.

statsansatte-kom-d-rlig-ut-i-2013


– Tilnærmet lik lønnsvekst i de største tariffområdene er et resultat av at vi kjemper for det, sier Unio-leder Anders Folkestad.

statsansatte-kom-d-rlig-ut-i-2013


– Endringer fra 2012 til 2013 kan være utslag av tilfeldigheter, sier forsker i SSB Ådne Cappelen.

statsansatte-kom-d-rlig-ut-i-2013


– Avstanden vil øke mellom statlig og privat sektor, advarer generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem.

Fakta
  • et begrep hentet fra universitets- og høyskolesektoren
  • betegner som oftest seks til tolv måneder der ansatte i vitenskapelige stillinger fritas for plikter for å konsentrere seg om forskning og faglig utvikling
  • en ordning som ikke er lovfestet, og med ulik praksis

– Det er tydelig at statsansatte kom dårligere ut enn mange andre tariffområder. De kom klart dårligere ut enn industrifunksjonærene som er naturlig å sammenlikne med. Dette illustrerer og dokumenterer behovet for et etterslepskrav, sier Anders Folkestad, leder av hovedorganisasjonen Unio.

– Sakker akterut

Annonse

Han viser til den såkalte TBU-rapporten som ble offentliggjort mandag. Teknisk beregningsutvalg (TBU) er et partssammensatt utvalg som hvert år sammenstiller tall for lønnsveksten året før. Formålet er at partene i lønnsoppgjøret skal ha et datagrunnlag de kan enes om når de setter seg ved forhandlingsbordet. Årets TBU-rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter og statsansatte hadde den laveste gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2012 til 2013. Begge gruppene hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens funksjonærer i industrien hadde en lønnsvekst på 4,3 prosent, som trakk industrien opp til 3,9 prosent samlet sett. Kommuneansatte hadde en lønnsvekst på 3,7 prosent, mens ansatte i helseforetakene fikk en lønnsøkning på 3,8 prosent og varehandelen tilknyttet Virke økte lønningene med 4 prosent. Mest fikk ansatte i bank- og finanstjenester, som hadde en lønnsvekst på 6,7 prosent.

Generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem, mener avstanden mellom privat og statlig sektor er alvorlig.

– TBU-rapporten viser at staten har sakket ytterligere akterut i forhold til privatsektor samlet og særlig i forhold til industrifunksjonærene. Etterslepet for staten i forhold til industrien samlet er på 0,4 prosent. Dette betyr at avstanden vil øke mellom statlig og privat sektor, sier Sigrid Lem.

– Staten har et ansvar

Selv om det er snakk om små desimaler fra år til år, kan det få store konsekvenser for folks lønninger. Og det kan igjen få følger for rekrutteringen til statlige virksomheter, mener Lem.

– Staten kommer stadig noen tideler etter. Vi må sikre rekrutteringen og gjøre staten til en attraktiv arbeidsgiver. Når regjeringen vektlegger kunnskapssamfunnet og satsing på kunnskap, har staten som arbeidsgiver også et ansvar for å sørge for at det skjer, sier hun.

Unio-leder Anders Folkestad mener at statsansatte særlig må holde tritt med industrifunksjonærene, siden de i stor grad følger hverandre i utdanningsnivå og kompetansekrav.

– De gruppene har en tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar. I tillegg vil det innen en del områder i universitets- og høyskolesektoren og forskningsfeltet være industrien og næringslivet man konkurrerer med om kompetansen, sier Folkestad.

Få overraskelser

Leder av TBU, Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå, understreker at lønnsveksten ikke bare må ses fra år til år, men over tid. Han mener det er lite i årets rapport som overrasker.

– I hovedsak er det ikke noen brudd eller overraskelser i materialet sammenliknet med foregående år. På noen områder forsøker vi ikke å overdrive endringer mellom 2012 og 2013, for det kan være utslag av tilfeldigheter mer enn at de indikerer underliggende endringer, sier Cappelen.

Han viser blant annet til lønnsveksten i finansnæringen som er langt høyere enn de øvrige tariffområdene.

– Det er veldig høy grad av parallellitet, med et lite unntak i finanstjenester. Fordi det går godt i bankene har det gitt store bonusutbetalinger. Og hvis du ser forskjellene over en tiårsperiode, er de ganske beskjedne. Det er litt konsekvensen av det man i Norge kaller solidaritetsalternativet – at lønningene følger hverandre sånn noenlunde.

Kjemper for lik lønnsvekst

Unio vil på sin side ikke være med på at norske lønninger følger hverandre, i hvert fall ikke uten kamp.

– Det er riktig at det over tid er tilnærmet lik lønnsvekst i de største tariffområdene, men det er et resultat av at vi kjemper for det, sier Anders Folkestad.

– Så lenge vi har et system der det er ett tariffområde som går først og gir sine anslag, må vi kjempe for å holde tritt, legger han til.