I januar 2022 flytter en ung mann fra USA til Grimstad for å begynne på doktorgradsprogrammet ved Universitetet i Agder (UiA). Mannen, som vi kaller stipendiat S, skal jobbe med kryptografi og sikkerhet på internett. På sosiale medier publiserer han videoer som viser snøvær akkompagnert av melankolsk pakistansk musikk. I mars, mens det fortsatt snør på TikTok-videoene, får han publisert sin første artikkel som korresponderende forfatter og med UiA som arbeidsgiver.
Gradvis blir været i TikTok-videoene bedre, og i løpet av det første året på doktorgraden registrerer han 37 publikasjoner i databasen Cristin. En artikkel i mai 2022 blir den første som får støtte fra UiAs fond for å dekke forfatteravgifter ved åpen publisering.
Avgiftene er på rundt 25 000 kroner per artikkel, og i 2022 dekket UiA avgiften for seks artikler. I 2023 dekket UiA ni avgifter for stipendiaten, og i 2024 sju artikler til. Til sammen bruker UiA 600 000 kroner på å dekke forfatteravgiften for 22 av de 78 vitenskapelige publikasjonene stipendiaten produserer i løpet av sine tre år i Grimstad.
På TikTok publiserer stipendiaten videoer av russefeiring, ferier i Europa og et solfylt Sørland, men i publiseringsverdenen blåser det opp til storm. I 2021 kjøpte det store vitenskapelige forlaget Wiley et mindre forlag, Hindawi. Omtrent halvannet år etter begynte Wiley en gigantisk opprydning. Minst 11 300 Hindawi-artikler er trukket tilbake så langt. Det er mange grunner til at artikler trekkes, noen er skrevet av «artikkelfabrikker», inneholder «tortured phrases» altså faste begreper omskrevet til noe ugjenkjennelig for å unngå plagiatkontroll, og Wiley mistenker svikt i fagfellevurderingen, innhold generert med kunstig intelligens, og så videre.
Blant de mange tilbaketrekningene er det 18 norske artikler, åtte av dem fra én person, den produktive pakistanske stipendiaten ved UiA.
Én av artiklene som blir trukket, er den aller første artikkelen stipendiaten registrerte ved UiA.
Har UiA betalt for publisering av disse artiklene? Forskerforum får en oversikt over artikler publisert med støtte fra UiAs fond for å betale for åpen tilgang i årene 2022 til 2024. Ingen av stipendiatens UiA-betalte artikler er trukket. Men det er andre ting som fanger oppmerksomheten:
* Ni av artiklene er gitt ut i spesialnumre under forlaget MDPI, som gir ut mange spesialnumre med lav kvalitet.
* Fem artikler er om materialteknikk, mens stipendiaten jobbet med datasikkerhet og blockchain-teknologi.
* Artiklene hans er skrevet sammen med forskere fra mange land. Saudi-Arabia, Pakistan og Jemen går igjen, og det gjør mange av forfatternavnene også.
* Flertallet av medforfatterne er fra Pakistan, og mange av dem har bakgrunn fra samme universitet som stipendiaten, Hazara University i småbyen Mansehra i Nord-Pakistan.
* Ingen av medforfatterne jobber ved universiteter i Europa.
* Én av artiklene inneholder «tortured phrases» og er fanget opp av Problematic Paper Screener, ifølge en oppføring på nettstedet PubPeer.
Én ting til fanger oppmerksomheten. En annen stipendiat ved samme institutt har også mange oppføringer på listen.
Denne stipendiaten, stipendiat T, har fått dekket 15 artikler med åpen tilgang for over 400 000 kroner mellom 2023 og 2025.
Artiklene følger mye av det samme mønsteret. Det er medforfattere i mange land, men i hovedsak i Pakistan. Selv om stipendiat Ts prosjekt handler om å bruke KI til å analysere store mengder trafikkdata, har UiA også støttet artikler om en rekke andre bruksområder for kunstig intelligens eller IT-sikkerhet, pluss en artikkel om sirkulærøkonomi i fattige land der stipendiatens oppgitte bidrag er «funding acquisition».
Også her er artikler i spesialnumre gitt ut av MDPI og kommentarer på PubPeer.
Stipendiat T har 34 artikler listet opp i Cristin. 15 av artiklene er i samarbeid med én enkelt forsker i Pakistan, mens samarbeidene med forskere ved UiA begrenser seg til to konferanseartikler i samarbeid med veilederen.
Utover i 2024 blir det færre videoer fra Grimstad, og i videoene bytter Stipendiat S ut de vestlige klærne med en typisk sørasiatisk bukse og lang skjorte. Da kontrakten gikk ut, hadde Stipendiat S ikke levert noen avhandling eller disputert. Heller ikke Stipendiat T hadde levert avhandlingen da han sluttet ved UiA.
Stipendiat S var ansatt ved UiA i tre år. De 78 publikasjonene produsert i løpet av denne tiden tilsvarer om lag én artikkel annenhver uke.
Instituttleder Folke Haugland skriver til Forskerforum at siden Stipendiat S ikke har levert noen doktorgradsavhandling, kan man ikke si med sikkerhet om noen av de publiserte artiklene skulle inngått i avhandlingen. Men det er helt sikkert at materialteknikk ikke inngår i ph.d.-prosjektet hans.
– Burde ikke noen følge med på hva stipendiater publiserer? 78 arbeider er registrert i Cristin, men avhandlingen er ikke fullført. Noe har jo gått veldig galt?
– Vi vet ikke hva som vil inngå i avhandlingen til S. Alle stipendiater ved UiA blir veiledet, og veilederen vet hva som publiseres i prosjektet. UiA ønsker at flest mulig av våre doktorgradsstipendiater fullfører, og det er tall UiA følger nøye med på. Når et doktorgradsløp ikke ender med en disputas og avlagt grad, er det et mislykket løp, skriver Haugland.
Haugland skriver også at de ser på denne saken internt ved Fakultet for teknologi og realfag for å avgjøre om det har vært et brudd på forskningsetiske normer.
– Saksbehandlingen følger UiAs retningslinjer og relevante lover. UiA kan derfor ikke på nåværende tidspunkt uttale seg om hvorvidt det har vært et brudd på disse normene. Dersom det konkluderes med at det foreligger et brudd, vil UiA naturligvis vurdere eventuelle konsekvenser.
Forskerforum har også spurt Haugland om UiA har sviktet i arbeidsgiveransvaret sitt for to unge stipendiater underveis i en forskerutdanning.
– Når det gjelder om et eventuelt brudd viser en svikt i arbeidsgiveransvaret, er dette en kompleks vurdering. En del av vår interne gjennomgang vil være å sjekke for systemfeil ved universitetet og om det kan være nødvendig å iverksette tiltak.
UiA og flere andre norske universiteter har fond til å støtte forfatterbetaling. Da krever de at den korresponderende forfatteren er ansatt eller student ved UiA, og at artikkelen skal publiseres i et tidsskrift som kun har åpen tilgang, og som er godkjent på nivå 1 eller 2 i tidsskrift-registeret til Norsk senter for forskningsdata.
Haugland skriver til Forskerforum at det ikke gjøres vurderinger av innholdet i artikkelen utover kravet til fagfellevurdering og nivå-registrering.
– Kvalitetssikring av publikasjoner er forfatterne og forlagets ansvar. UiA har ikke noe organ som kvalitetssikrer publikasjoner mellom forfatterne og publiseringskanalen, skriver han.
I 2022, 2023 og 2024 betalte UiA nesten 6,4 millioner kroner for åpen publisering av til sammen 259 artikler. Det vil si at de to stipendiatene har stått for en betydelig andel av universitetets utgifter til åpen publisering.
Haugland mener likevel ikke at publiseringsfondet er misbrukt.
– Vår vurdering er at UiAs regler for å dekke forfatterbetaling til åpen tilgang er fulgt. Vi ser imidlertid at det kan være utfordringer med dagens retningslinjer, og vi holder derfor på med en gjennomgang av fondet, skriver Haugland til Forskerforum.
Denne konkrete saken får betydning for fondet for åpen tilgang i fremtiden, forteller bibliotekdirektør Jesper Mørch ved UiA.
– De to sakene ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gitt oss viktig læring og er en direkte årsak til at vi nå gjennomgår og endrer retningslinjene for støtte til åpen publisering. Målet er å sikre transparens, faglig forankring og bedre intern kontroll – samtidig som vi fortsatt ønsker å støtte reell og verdifull forskningsformidling i tråd med prinsippene for åpen vitenskap.
– Bør veilederen involveres når stipendiater søker om støtte til publisering?
– Det korte svaret er ja – og dette er også noe vi nå innarbeider i våre reviderte retningslinjer. Fremover vil veilederen måtte godkjenne publisering før støtte kan innvilges fra universitetets fond for åpen publisering. Dette er ett av flere tiltak for å sikre faglig kvalitet og hensiktsmessig bruk av midler, skriver Mørch i en e-post til Forskerforum.
For flere av artiklene står stipendiatene oppført med rollen «funding aquisition», mens flertallet av medforfatterne har tilknytning til Pakistan.
– Har UiA indirekte drevet finansiering av pakistansk forskningspublisering?
– All publisering med ikke-norske forfattere finansiert gjennom norske universiteter kan sies å være finansiering av utenlandsk forskningspublisering. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for god forskning, svarer Haugland.
Universitetsavisa har skrevet om en lignende sak ved NTNU. Også der betalte institusjonen en rekke publiseringer for en pakistansk stipendiat som ikke leverte avhandling før hun forlot landet.
Forskerforum har derfor spurt om det finnes indikasjoner på at stipendiater blir presset til å bruke norske publiseringsmidler for å dekke publiseringsavgifter for tidligere kollegaer.
– Per i dag har vi ingen dokumentasjon eller indikasjoner på at det har skjedd i de sakene du viser til. Vi er likevel bevisste på at slike mekanismer kan eksistere, og det er noe vi som institusjon må være årvåkne overfor. UiA har flere faglige og forskningsbaserte samarbeid med institusjoner i både India og Pakistan, og det er viktig for oss å skille mellom legitimt internasjonalt samarbeid og mulig misbruk av støtteordninger, svarer bibliotekdirektør Mørch.
Forskerforum kjenner identiteten til de to stipendiatene, som vi altså har valgt å anonymisere. Vi har kontaktet begge de tidligere stipendiatene via deres e-postadresser ved UiA, private e-postadresser, WhatsApp og Facebook, men ikke fått svar. Stipendiat S oppgir på Facebook at han er forskningsgruppeleder ved Universitetet i Sydney, og vi har kontaktet universitetet for å få kontaktinformasjon, men de kjenner ikke til ham.
