Nyttårsenquete:

– Studenter får ikke den praksisutdanningen de har krav på

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. desember 2018

Lenge var utdanningen i skyggen av forskningen ved universitetene. Det har forandret seg, men fortsatt gjenstår det en del, mener Terje Mørland, direktør i NOKUT.

Hva har vært de viktigste forsknings- og utdanningspolitiske sakene i året som har gått, hva blir viktigst i 2019, og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.

I dag spør vi Terje Mørland, leder av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Han mener det er mye som må gjøres for å bedre praksisdelen av mange utdanninger, og stiller spørsmål om studieforberedende programmer egentlig gjør elvene forberedt til studier.

– Hva tar du med deg fra 2018?

– Det er vanskelig å trekke fram noe helt konkret, men vi i NOKUT ser at undervisning og utdanningsgjerningen får stadig større anseelse og blir prioritert ved universitetene og høyskolene. Lenge var utdanning i skyggen av forskningen, men her har vi sett et skifte. Institusjonene har offensive strategier og planer for å styrke utdanningskvaliteten, og undersøkelser viser at ansatte prioriterer undervisningen høyt. Jeg er glad for at den positive utviklingen har fortsatt i 2018. Vi i NOKUT har også gjort vårt for å bidra til denne endringen.

Det må legges mye bedre til rette fra myndighetenes side.

– På den kritiske siden vil jeg trekke fram utfordringene med praksisdelen av mange utdanninger. Vi har dokumentert at mange studenter ikke får den praksisutdanningen de har krav på, og som er nødvendig for at de skal få den kompetansen samfunnet trenger. Det er en utfordring myndighetene, utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere må ta på alvor. Jeg er glad for at Kunnskapsdepartementet har varslet at det vil komme en stortingsmelding om nettopp dette feltet. Her holder det ikke bare å kreve bot og bedring av institusjonene. Det må legges mye bedre til rette fra myndighetenes side.

– Hvilke saker vil vi høre mer om i 2019?

– Som nevnt, vil arbeidet med bedre praksis være ett av de viktige områdene i året som kommer. Jeg tror også vi kommer til å se økt fokus på overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Nå som nesten «alle» tar høyere utdanning, er det mer nødvendig enn før å stille spørsmålet om studieforberedende programmer virkelig gjør elevene studieforberedt. Her pågår det et NOU-arbeid. Ellers er det avgjørende for norsk høyere utdanning og forskning at utviklingen i Europa er positiv. Jeg håper for eksempel ikke samarbeid og mobilitet vil svekkes på grunn av Brexit.

– Hvem skulle du ønske du kunne få samarbeide med i 2019?

– I 2018 fikk NOKUT to nye søsterorganer i kunnskapsforvaltningen, Diku og UNIT. Jeg håper vi tre i 2019 skal få til gode og effektive samarbeid som kommer sektoren til gode. Vi i NOKUT har dessuten mange prosjekter på trappene som ikke blir noe av dersom ikke ledelse, ansatte og studenter ved universitetene og høyskolene samarbeider. Så vi håper på enda tettere dialog i året som kommer.

– Hvilken julegave ønsker du deg, som vil gjøre deg i stand til å nå dine mål i 2019? 

– Mer tid. Tid til å snakke med og samarbeide både med mine egne ansatte og eksterne parter. Jeg har erfart at det er når folk med ulike roller og fagbakgrunner møtes, at man lettest kommer på nye ideer og finner gode løsninger. Og så er det i tillegg hyggelig å snakke sammen.

 

LES OGSÅ: