Troms og Finnmark får felles universitet
LUKK

Troms og Finnmark får felles universitet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 19. desember 2012 kl. 10:17

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark slår seg sammen til én institusjon. - Dette er historisk, sier universitetsrektor.

troms-og-finnmark-f-r-felles-universitet


– Det er all mulig grunn til å gratulere Nord-Norge og Norge med et fremtidsrettet vedtak, sier rektor Jarle Aarbakke etter at det omstridte fusjonsforslaget ble vedtatt.

troms-og-finnmark-f-r-felles-universitet


– Vi har mange ansatte som opplever at de har en usikker fremtid, sier Ellen Dahl.

Fakta
<

 

Universitetet i Tromsø måtte ta noen ekstrarunder, men så kom de i mål til slutt. På et ekstraordinært styremøte tirsdag 18. desember ble det vedtatt at universitetet skal sende en felles søknad med Høgskolen i Finnmark om å fusjonere til én institusjon. Det skjer etter flere runder der styret ved Høgskolen i Finnmark har endret kravene til en fusjon underveis i prosessen, etter både press fra fylkeskommunen og de ansatte. Vedtaket innebærer at Finnmark i praksis får sitt første universitet og at Universitetet i Tromsø vokser med 2000 studenter og 200 ansatte.

Ingen kameler

– Det ekstraordinære styremøtet kom i stand fordi vi trengte å gå gjennom elementene som kom med i høyskolestyrets vedtak. De har vi bearbeidet inn i en felles plattform, som styret har vedtatt som grunnlag for å sende søknad om en fusjon, forteller rektor ved Universitetet i Tromsø Jarle Aarbakke.

– Hvor mange kameler måtte dere svelge for å godta kravene fra Finnmark?

– Det var egentlig ingen kameler. Det var en tilføying om et campus i Kirkenes, som bare styrker plattformen. Vi har også bearbeidet forslaget om at de tre fylkeskommunene i Nord-Norge skal gis rett til foreslå kandidater til universitetsstyret.

– Ikke garanterte ingeniørplasser

De kanskje viktigste gjennomslagene for Høgskolen i Finnmark er sikring av campus i Kirkenes og at Kristin Halvorsen på rekordtid har funnet midler til 20 strategiske studieplasser i Finnmark, som var et av kravene fra høyskolen. Medier i Tromsø og Finnmark, samt Høgskolen i Finnmark, tolker det som godkjenning til 20 nye ingeniørstudieplasser, som var det høyskolen krevde. Rektor Aarbakke er imidlertid nøye med å presisere at det ikke er avgjort.

– Det er en mulig føring, men det er opp til universitetsstyret å bestemme hva studieplassene skal brukes til, sier han.

Alle de fire ansattrepresentantene i universitetsstyret stemte mot fusjonen, mens de sju øvrige styremedlemmene stemte for. Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø ønsker etter det nye vedtaket ikke å fortsette diskusjonen om hvorfor fagforeningen var mot fusjonen, men vil heller fokusere på hvordan fusjonen kan gjennomføres på en god måte. Derfor stiller forbundet nå en rekke krav til det videre arbeidet.

Enorme avstander

– Tromsø topper listen med andel midlertidig ansatte. Derfor krever vi at alle med midlertidige stillinger må få fast kontrakt før fusjonen, sier lokallagsleder i Forskerforbundet Ellen Dahl.

– Vi har mange ansatte som opplever at de har en usikker fremtid med tanke på om de får fortsette i jobben. Et fusjonsvedtak sikrer de fast ansatte jobb videre, men ikke de midlertidige. I og med at fusjonsprosesser koster mye penger, har vi også bedt om noen millioner i omstillingspenger for å jobbe med fusjonen. Et annet krav er at alle førstestillinger får lik forskningstid, både ved UiT og høyskolen.

Hun forteller at de to institusjonene har ulik praksis med tildeling av forskningstid. Hun peker også på utfordringer knyttet til de enorme avstandene mellom institusjonene. Regnet i kjøretimer er det som om NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo skulle slått seg sammen.

– Ingen skal sies opp

– Jeg vet ikke om du vet hvor lang tid det tar å kjøre fra Tromsø til Hammerfest. Det tar åtte timer. Det er også et poeng – vi skal samarbeide med kollegaer som er veldig langt vekk. Det vil kreve både tid og ressurser for å få dette til å bli bra. Ikke minst må man jobbe med kulturbygging på tvers av institusjonene.  Vi kan jobbe med å få til gode utdanninger og gode samarbeid, men det krever at man møtes fysisk, ikke minst i en startfase.

Rektor Aarbakke avviser imidlertid Forskerforbundets bekymringer.

– Vi har stor respekt for argumentene ansattrepresentantene fremfører og jeg mener at de er ivaretatt. Vi vil også sørge for at de ansattes synspunkter blir ivaretatt i den prosessen som skal vare fra januar til juni.

– Forskerforbundet er bekymret for stillingene til de midlertidig ansatte ved en fusjon. Hva vil dere gjøre med dem?

– Det ligger i plattformen at ingen skal sies opp eller forandre arbeidsplass på fusjonstidspunktet. Forøvrig er midlertidighet en problemstilling som vi jobber kontinuerlig med. Jeg kan ikke se at det vil påvirkes av fusjonen, men jeg merker meg det de sier og jeg vil lytte til det.

Fly mellom campusene

– Det er vanskelig å komme forbi de store avstandene i Nord-Norge – hva vil det ha å si for institusjonsbyggingen at det tar en dag å kjøre mellom campusene?

– Alle som kjenner landsdelen vet at det å kjøre bil ikke er en opsjon i Nord-Norge. Det er ett transportmiddel som er aktuelt – det er fly. Det neste som er aktuelt er moderne teknologi, som gjør det lett å ha videomøter. Det har en positiv og en negativ side. Alle ønsker å være tett med dem man samarbeider med, men samtidig kjenner ikke forskningen sånne grenser, sier Aarbakke som mener at avstander innen forskning ikke er en så stor utfordring som man kan tenke seg.

– Da jeg var aktiv forsker, var de beste samarbeidspartnerne mine midt på prærien i Minnesota og i LA. Moderne forskning er internasjonal. Vi er et internasjonalt universitet som påtar oss stadig flere internasjonale oppgaver. Vi er det viktigste nordområdeuniversitet og vi befinner oss i en del av verden som har økende økonomisk og politisk interesse. Det er all mulig grunn til å gratulere Nord-Norge og Norge med et fremtidsrettet vedtak. Dette er historisk.

Usikkert om navn

Institusjonene får 20 millioner kroner i såkalte SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), for å smøre fusjonsprosessen. Det er ikke nok, mener Forskerforbundet som er bekymret for økonomien i sammenslåingen. Ifølge rektoren skal midlene primært brukes på å styrke lærerutdanningene, sykepleierutdanningene og idrettsutdanningene.

– Vilkårene har endret seg hele tiden og de ansatte har blitt oppmerksomme på at det kan koste også for dem. Det er en stor jobb som skal gjøres, men vi ønsker å ha et godt samarbeid med høyskolen og ikke at det skal være splid mellom ansatte, sier Ellen Dahl.

Prosessen videre går nå raskt unna. Søknaden blir sendt innen denne arbeidsuken er omme. Umiddelbart etter nyttår begynner forberedelsene til sammenslåingen. Det skal opprettes en styringsgruppe bestående av representanter for ansatte, studenter og ledelse, samt en ekstern representant.  Den nye institusjonen skal søkes opprettet fra og med 1. august 2013. 

Og når det gjelder navnet? Det er det ingen som vet ennå. Universitetet ber om enten å bli kalt Universitetet i Nord-Norge eller Universitetet i Tromsø, men det blir opp til regjeringen å bestemme.