– Kravene om å gi fri tilgang kan gjøre at det blir vanskeligere å opprettholde mangfoldet av norske vitenskapelige tidsskrifter, sier Sigmund Grønmo.
– Jeg er helt klart tilhenger av prinsippet om «open access». Samtidig ser jeg utfordringen med å opprettholde publisering av forskning på norsk. Det er svært viktig å ivareta et levende norsk fagspråk.
Det sier styreleder for Holbergprisen og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund Grønmo til Klassekampen.
Mindre mangfold
Han advarer mot at krav fra Forskningsrådet om åpen tilgang skal føre til mindre norsk vitenskapelig publisering. Forskningsrådets regelendring gjelder tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag, og skal gjelde fra 2017. Rådet begrunner vedtaket med at forskningen er offentlig finansiert, og derfor bør være åpent tilgjengelig for alle. Ved å slutte å ta betalt av leserne, er en løsning å gå over til forfatterbetaling. Det kan føre til at færre vil publisere i de norske tidsskriftene, skriver Klassekampen.
– De store internasjonale forlagene og tidsskriftene har fått en økende dominans, noe som har gått på bekostning av forskningsformidling på norsk. Dette er en utvikling som det er viktig å motvirke. Kravene om å gi fri tilgang kan tvert imot gjøre at det blir vanskeligere å opprettholde mangfoldet av norske vitenskapelige tidsskrifter, sier Grønmo.
Interesse for eget språk
Han får støtte fra leder av Vitenskapsakademiet. Preses av Det Norske Videnskaps-Akademi Nils Chr. Stenseth tror utviklingen er umulig å stanse og er prinsipielt tilhenger av åpen tilgang, men han deler bekymringen for at mer av den norske forskningen forsvinner til utlandet.
– Men dette behøver ikke å være et enten eller, problemet oppstår hvis forskerne generelt blir mindre interessert i å publisere på sitt eget språk. Og det kan jo bli en mulig konsekvens hvis man innfører forfatterbetaling for norske tidsskrifter, sier Stenseth.
