UiB verst på bruk av midlertidige kontrakter

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 15. desember 2015

- Skaper mange problemer for de ansatte, sier Forskerforbundet. - Viktig å gi unge mennesker jobbsikkerhet, innrømmer universitetet.

uib-verst-p--bruk-av-midlertidige-kontrakter


– Vi kan tenke oss at folk blir mer frittalende hvis de har jobbtrygghet. Det er vesentlig at akademikere kan tenke og snakke fritt, sier professor Steinar Vagstad.

Fakta
  • Andelen ansatte forskere og undervisere uten fast kontrakt har økt fra 17,7 prosent til 18,5 prosent fra 2014 til 2015.  
  • På topp troner universitetene med 21,3 prosent av årsverkene på midlertidige kontrakter, opp fra 19,8 i fjor.
  • De statlige høyskolene har en liten nedgang fra 13,9 prosent til 13,3 prosent, som er det laveste nivået de siste ti årene.
  • De vitenskapelige høyskolene har økt fra 18,3 prosent til 21 prosent. Det er det høyeste nivået de siste ti årene.

Én av fire vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Bergen jobber på midlertidig kontrakt. Det er andre året på rad at UiB topper den lite ærerike universitetslisten, ifølge ferske tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Andelen midlertidige ansatte forskere og undervisere ved universitetet har steget fra 23,2 i 2014 til 25 prosent i 2015.

LES OGSÅ: Økt bruk av midlertidige ansettelser

Misfornøyd med ledelsen

– Det er et tegn på at det er noe vi ikke har lykkes med. Vi har lyst til å få ned midlertidigheten, det er et erklært ønske fra ledelsen, men den går ikke ned, konstaterer professor Steinar Vagstad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.

– Ledelsen har ikke gjort noe som monner på statistikken. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd.

– Hva er problemet?

– Det er ganske mange problemer med høy midlertidighet. Det største problemet er for de som ikke er i fast stilling. Du kommer egentlig ikke i gang med livet ditt, for du får ikke lån i banken. Vi kan også tenke oss at folk blir mer frittalende hvis de har jobbtrygghet. Det er ganske vesentlig for akademikere at du kan tenke og snakke som du vil. Det har voldsomt stor betydning. Hvis du vil at folk skal komme med uavhengige, frie tanker og uttrykk, er det ganske vesentlig at folk skal kunne si og tenke det de vil uten at de skal risikere jobbe sin, sier Vagstad, som samtidig understreker at han ikke kjenner til eksempler på represalier fra ledelsen på grunn av frittalende midlertidig ansatte.

– Vi må bli flinkere

En som er enig i kritikken er sjefen sjøl: Rektor Dag Rune Olsen.

– Det er en uheldig utvikling. Det er det ikke tvil om, sier Olsen.

– Jeg deler synspunkt med mange når jeg mener at vi må bli flinkere til å tilsette i faste stillinger, også der hvor vi har tidsbegrensede og eksternt finansierte forskerprosjekter. Det er det som midlertidighetsdiskusjonen i bunn og grunn handler om.

(Sjekk utviklingen for midlertidige ansattelser ved hver enkelt arbeidsplass lenger ned i artikkelen.)

Eksterne forskningsmidler pekes ofte ut som årsaken til den høye andelen midlertidig ansatte ved norske universiteter. Fordi midlene gis til tidsbegrensede forskningsprosjekter, ønsker institusjonene ikke å ansette i faste kontrakter. Det ble også påpekt av en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe i 2010, som skulle vurdere årsaker og tiltak for å takle den høye bruken av midlertidige kontrakter i universitets- og høyskolesektoren. «Det at en stor andel prosjekter er eksternt finansiert øker omfanget av midlertidige tilsettingsforhold, selv om ekstern finansiering i seg selv ikke legitimerer midlertidig tilsetting,» konkluderte den partssammensatte arbeidsgruppen.

Jobbsikkerhet

Dag Rune Olsen i Bergen er langt på vei enig.

– Jeg mener at vi skal kunne tilsette i faste stillinger selv om forskerprosjektene er tidsbegrensede. Det er viktig å gi unge mennesker den jobbsikkerheten som er nødvendig for å få lån i bank til hus og heim, sier Olsen, med en liten innvending:

– Men da må vi også være villig til å nedbemanne når midlene blir borte. Det er fullt mulig. Jeg tror også det er i tråd med det Forskerforbundet ønsker seg: Ryddighet.

Det bekrefter Steinar Vagstad i Forskerforbundet. Han mener det hele er lett å rydde opp i.

– I stedet for å tilsette folk midlertidig, kunne de tilbudt dem fast jobb. Og hvis de ikke klarer å skaffe finansiering i fremtiden, må de si dem opp når arbeidet bortfaller, sier Vagstad.

Ønsker lovendring

Dag Rune Olsen mener likevel det er behov for en lovendring for å gjøre det enklere for institusjonene å ansette fast. Nå er tjenestemannssloven, som regulerer arbeidsforhold for statsansatte, oppe til vurdering i et partssammensatt utvalg. Tjenestemannslovsutvalgtet skal levere sin innstilling 18. desember. Da håper Olsen at utvalget går inn for å fjerne fortrinnsretten i staten for eksternt finansiert fast ansatte på tidsavgrensede prosjekter. Den innebærer at oppsagte ansatte i staten skal ha fortrinn til en annen passende fast stilling i staten. Olsen ønsker at ordningen endres, så institusjonene ikke er forpliktet til å ansette forskere som har mistet jobben på grunn av arbeidsbortfall et annet sted dersom de oppretter faste stillinger.

– Jeg legger til grunn at man blir enig om endring. Da mener jeg at man kan og bør gå til faste ansettelser i langt større grad.

–Er det fortrinnsretten som hindrer universitetene fra å ansette fast?

– Ja, det er det reelt sett. Om det er en psykologisk eller reell showstopper, kan diskuteres. Det oppleves slik i sektoren. Bare vi får landet den diskusjonen, bør institusjonen forventes å tilsette fast og dermed følge opp ansvaret vi er pålagt for å redusere midlertidighet i sektoren.

– Vi må anta at regjeringen er klar over at loven om fortrinnsrett eksisterer. Likevel har regjeringen gjennom Kunnskapsdepartementet beordret universitetene å redusere bruken av midlertidige kontrakter. Bryter dere bevisst med departementets instruks?

– Vi bryter ikke med departementets instruks. Vi lager en tiltaksplan for redusert midlertidighet ved UiB nettopp fordi vi ser at det er blant eksternt finansierte vi har en økning. Vi skal ha en økning i eksternt finansiert forskning, og da kan vi ikke ha den praksisen. Dette rapporterer vi naturligvis til departementet.

Pålegger nedgang

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad har heller ikke en opplevelse av at institusjonene bryter med instruksen fra departementet, selv om midlertidigheten nå stiger.

– Det vil jeg ikke si. Utviklingen fra da Tora Aasland var statsråd til i dag er at midlertidigheten har gått ned. Selv innenfor dagens regler vil KD fortsette å forvente at universitetene og høyskolene følger opp arbeidet med å holde midlertidigheten på et minimum eller få den ytterligere ned. Hvis noen institusjoner skiller seg merkbart ut, uten at det er en god forklaring på det, pålegger vi at de skal utarbeide en forpliktende plan for å få den ned og komme seg nærmere det som er beste praksis.

Sjekk andelen midlertidig ansatte ved hver enkelt arbeidsplass her: