Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

UiO fikk 100 studieplasser til flyktninger – 12 studenter møtte opp

Neste år får universitetene halvparten så mange plasser for å ta i mot ukrainere.

12 studenter møtte opp til UiOs 100 studieplasser for flyktninger. Illustrasjonsfoto: Aksel Kjær Vidnes

Da flyktningene fra krigen i Ukraina begynte å komme til Norge, gikk regjeringen ut med midler til 1000 nye studieplasser for nyankomne flyktninger.

Universitetet i Oslo (UiO) fikk 100 av disse plassene, med 4,78 millioner kroner i finansiering. Universitetet etablerte og lyste ut fire engelskspråklige årsenheter for flyktninger for studieåret 2022/23 og mange engelskspråklige masterprogram. I tillegg har UiO opprettet korte norskkurs uten studiepoeng, etter modell for norskkursene de har for internasjonalt ansatte.

Men i et notat til styret kommer det fram at etterspørselen var ikke like stor som tilbudet.

  • 28 personer søkte om opptak til årsenhetene. 16 fikk tilbud. 11 møtte opp.
  • 23 søkte om opptak til masterprogrammene. To fikk tilbud og én møtte opp.

– Det var en kaotisk situasjon og ingen visste noen ting. Sektoren har strukket seg langt for å gi tilbud til de som kom. De fortjener skryt, for de hev seg imponerende fort rundt, kommenterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Forskerforum.

Å forske under Putin
Les reportasjen:
Å forske under Putin

Fra 1000 til 500 plasser

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å halvere antallet.

I styrenotatet slås det fast at «UiO har foreløpig ikke fått nok studenter på tilbudene til å fylle alle studieplassene, selv med en halvering av plassene. Endringen har dermed få konsekvenser for UiO.»

Nå har universitetene og høyskolene fått utbetalt for alle studieplassene, også de som ikke blir brukt. Når revidert nasjonalbudsjett kommer til våren, foreslår regjeringen å kunne justere opp eller ned utifra hvor mange studenter som faktisk kommer.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de jobber med å få oversikt over hvordan universitetene og høyskolene har brukt midlene de fikk i år.

Rundt 200 flere ukrainske studenter

Før pandemien og krigen, altså i 2019, var de 305 ukrainske studenter i Norge. I år har tallet steget til 530, viser tall fra HK-dir. Det er stor pågang til norskkursene.

Det er en stor økning i studenter på humanistiske fag, fra 30-40 studenter tidligere år, til 185 i år. For eksempel har Universitetet i Bergen 60 ukrainske studenter på faget «Norsk for utenlandske studenter», og Universitetet i Stavanger har 50 studenter på «Norsk språk og kultur, trinn 1 og 2».

Til nå i 2022 har det kommet 33.604 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 15.918 kvinner, 6.965 menn og 10.721 barn.

  • Les også:

Forsket på transpersoner uten samtykke – utvalg mener artikler må trekkes

NTL har blitt hacket

Advokat Magnus Stray Vyrje under behandlingen i Høyesterett i 2024 av fuskesaken fra Høgskolen i Innlandet. Nå advarer han mot at nye regler gjør at denne typen saker ikke vil bli prøvd i rettssystemet. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

– Struper studentenes rett til advokatbistand

Styreleder Arne Krumsvik og rektor Bård Mæland overrekker universitetssøknaden til NOKUT-direktør Kristin Vinje og avdelingsdirektør for høyere utdanning Hege Brodahl.

VID har søkt om universitetsstatus

Enighet i lønnsoppgjøret for museer og private høyskoler

Norce har kuttet opp mot 80 årsverk, lyser ut nye stillinger

Arkivar og tillitsvalgt ved Nasjonalarkivet, Espen Andersen, med fotball utenfor arkivet

Fotballforsker og arkivar: – Det kommer til å gå utover søvnen de neste ukene, det er helt sikkert

Sofie Danneskiold-Samsøe mener kritisk forskning på æreskultur og vold er et tabu. Foto: Julia Loge

– Universitetene er konforme

Lukk meny