Universitetet i Tromsø får ansatt rektor

Universitetet i Tromsø får ansatt rektor

Av Jørgen Svarstad

Publisert 17. juni 2020

Med knappest mulig flertall vedtok styret ved Universitetet i Tromsø å innføre ordning med ansatt rektor.

Frem til nå har ordningen vært at rektor er valgt av de ansatte og studentene. Rektor er også styreleder.

Onsdag tok styret i et digitalt styremøte stilling til om en ny ordning skal innføres.

Seks styremedlemmer stemte for ansatt rektor. Fem stemte for videreføring av dagens ordning.

Saken har vært på høring internt, og et stort flertall av fakultetene, Studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene anbefalte da å videreføre ordningen med valgt rektor.

Av tolv enheter ved UiT, var det åtte som i høringssvaret gikk inn for valgt rektor, mens fire ikke har tatt stilling.

Likevel vedtok styret å vrake dagens ordning til fordel for ansatt rektor og ekstern styreleder.

– Dårlig timing

Rektor Anne Husebekk, som selv er valgt, var blant dem som stemte for ansatt rektor. Hun og flere andre i styret la riktignok vekt på at timingen ikke var så god, siden det snart skal innføres en ny universitets- og høyskolelov. Og det ble trukket frem av flere at det er liten støtte i organisasjonen for denne endringen. Men det ble altså ikke utslagsgivende.

– Jeg savner å ha en ekstern styreleder. Jeg tror det vil ha noe å si for oppmerksomheten og fremdriften til UiT. Vi kan lett bli oss selv nok. Ved å ha alle maktposisjoner innenfor murene, er det alltid en sjanse for det, sa rektor Anne Husebekk.

I tillegg til rektor og styreleder Anne Husebekk, stemte de eksterne styremedlemmene Stig Slørdahl, Anders Malmberg, Christian Chramer, Anita Stenhaug og Margrethe Esaiassen, som er valgt av de faglig ansatte, for ansatt rektor.

Studentrepresentantene, Julia Wong og Ole Even Andreassen, samt ansatterepresentantene Kjersti Dahle, Tore Nesset og Jonas Stein stemte for valgt rektor.

Ansatt rektor kan gi flere å velge mellom

De som stemte for ansatt rektor argumenterte blant annet for at ansatt rektor kan gi flere kandidater. Det er lettere å rekruttere utenfra. Mulige kandidater kan tenkes å vegre seg mot å forplikte seg til en tidkrevende valgkamp. Og at en ordning med valgt rektor, som også er styreleder, kan gi rektor en uheldig dobbeltrolle.

Ekstern representant Anders Malmberg, som jobber ved Uppsala universitet, argumenterte for at meriokrati var viktigere enn demokrati ved et universitet.

– Jeg kommer fra en modell der nøkkelordet alltid er kollegialitet og studentinnflytelse, mer enn demokrati. Det handler for meg om at profesjonene vet best hvordan man jobber. Det handler om å veie argumenter og sikte mot konsensus. Det er noe helt annet enn en demokratisk prosess, hvor man ikke vet hvem som har ment hva og på hvilket grunnlag, sa Malmberg, som stemte for ansatt rektor.

Han sa at det var viktig at rektor har legitimitet i styret og blant ansatte, men at hen får det gjennom sine kvalifikasjoner, akademiske meritter og øvrige egenskaper.

Nei til mer politikerstyring

Tore Nesset, som representerer fast vitenskapelig ansatte, stemte for valgt rektor blant annet fordi han ikke vil at politikerne skal få større innflytelse.

– Får vi ansatt rektor, får vi også styreleder utpekt av departementet. Det er rimelig å anta at vi får mer politikerstyring og daglig ledelse fra departementet. Det er i hvert fall det departementet mener, eller ville de ikke gått inn for denne ordningen, sa han.

– Hver gang departementet åpner munnen sier de «mer styring av universitetetet».

Nesset synes mer politisk styring er problematisk. Fordi, som han sa, skal universitetet «tenke veldig dype og lange tanker», altså drive med langsiktig grunnforskning.

– Vi skal ikke først og fremst løse dagens problemer, men fremtidens. Politikerne har en annen agenda, som er å løse dagens problemer. De har en kortere tidshorisont, og det er helt greit.

Denne beskrivelsen tok imidlertid rektor Anne Husebekk til motmæle mot.

– Jeg er skeptisk til argumentet om at departementet vil oss vondt. De har utnevnt fire medlemmer i dette styret som jeg setter uendelig stor pris på. Det er ingen ting som tyder på at de ikke vil oss vel.

– Ikke skummelt med eksterne

Margrethe Esaiassen var den eneste ansatterepresentanten som stemte for ansatt rektor, og hennes stemme ble tungen på vektskålen.

– Jeg kan ikke se at å få inn ekstern styreleder eller ansatt rektor skulle være en fare for vår autonomi, sa hun.

– Vi er allerede styrt gjennom lover, forskrifter, bevilgninger, utviklingsavtaler, tidelingsbrev, etatstyringsmøter, rapporteringskrav, og akkrediterings- og tilsynsprosesser, ramset hun opp.

Esaiassen sa hun hadde registert at flere uttalte seg som om det skulle være skummelt å få inn noen eksterne. Hun fortalte at hun i mesteparten av sitt yrkesliv har jobbet i forskningsinstitusjoner med ansatte ledere og styreledere utpekt av eiende departement.

– Jeg har aldri hatt andre opplevelser enn at de har vært helt og fullt på institusjonens side. Jeg tror at å få inn eksterne vil være mer en berikelse enn en begrensning.

Les også: