Ved de tre siste rektorvalgene har denne høgskolen bare hatt én kandidat
LUKK

Ved de tre siste rektorvalgene har denne høgskolen bare hatt én kandidat

Av Jørgen Svarstad

Publisert 22. februar 2017 kl. 14:57

Hvor demokratisk er når velgerne ikke får velge mellom kandidater? – Kampen mot blårussen er viktigere enn antall kandidater, sier Frank Aarebrot.

 

Valgt rektor er én svært gammel tradisjon i akademia. Men som Forskerforum har skrevet, sliter flere universiteter og høgskoler med å finne mer enn én kandidat.

Fakta
<

En av dem er Norges Idrettshøgskole (NIH). Ved de siste tre rektorvalgene har det bare vært én rektorkandidat. 23. mars skal ansatte og studenter igjen gå til urnene. Men foreløpig har valgstyret bare fått forslag om én rektorkandidat, nemlig nåværende prorektor Lars Tore Ronglan. Elin Kolle er hans prorektorkandidat. Fristen for å foreslå kandidater er 2. mars. Men går det som det pleier, får ikke Ronglan noe konkurranse. Ved de tre siste rektorvalgene ved høgskolen har det nemlig bare vært én rektorkandidat.

– Hva er grunnen til det?

– Det er vanskelig å si. Mitt inntrykk er at på de små og mellomstore institusjonene har det ofte vært slik at når én melder seg, blir det gjerne slik at hvis dette er en «akseptabel» kandidat, blir det gjerne med den ene kandidaten, sier leder av valgstyret Baard Wist.

Dagens rektor er er Kari Bø, og før henne satt Sigmund Loland i åtte år.

Les også: Kva skal ein med demokratiske organ ved universiteta om det meste blir styrt frå toppen?

Alternativet er å stemme blankt 

Men selv med bare én rektorkandidat, blir det avholdt rektorvalg. Du kan enten stemme på den eneste kandidaten, eller stemme blankt.

– Dette er vel ikke særlig demokratisk?

– Det er en litt større diskusjon. Det er demokratisk i den forstand at det er et godt informert valg der alle kjenner fristene og kandidater fremmes av de stemmeberettigede. Så kan man sikkert, ut fra statsvitenskapelige vurderinger, diskutere om det blir mer demokratisk med to kandidater, sier Wist.

Slik er situasjonen ved noen andre institusjoner:

  • Valget ved Norges Musikkhøgskole (NMH) blir avlyst fordi ingen vil utfordre sittende rektor Peter Tornqvis og prorektor Hilde Ringlund. Det blir opp til styret å godkjenne dem for en periode til.
  • Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det ingen som utfordrer det sittende rektorteamet til Anne Husebekk. Valget, som har én rektorkandidat, skal likevel gjennomføres i begynnelsen av mars.
  • Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det ennå heller ikke kommet noen utfordrere til sittende rektor Dag Rune Olsen. Fristen for å foreslå kandidater er 1. mars.

Les også: Akademikere har begynt å snakke om sex. Nå er det på tide å snakke om makt. 

Frank Aarebrot: – Vern mot blårussen

Men få kandidater bekymrer ikke Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB. For alternativet til valgt rektor er så mye verre, skal vi tro ham.

– Kampen mot blårussen er viktigere enn antall kandidater, sier han.

Aarebrot vil at rekrutteringsbyråene skal holde seg unna.

- Dette sier noe om hva Christian Tybring-Gjedde mener om ytringsfriheten, sier Frank Aarebrot etter at Frp-politikeren har bedt Universitetet i Bergen om å gi Aarebrot en advarsel.

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen er en varm tilhenger av valgt rektor.

– Hovedpoenget er ikke selve valgdeltakelsen, at det skal være stor jubel og en intens valgkamp. Hovedpoenget med valgte kandidater at rektoren skal ha akademiske kvaliteter, selv være forsker og professor og kjenne stedet. Den viktigste grunnen til å velge rektorer er vern mot blårussen, sier han, og fortsetter:

– I det øyeblikket vi begynner med ansatte rektorer, risikerer vi å få alle disse jævla blårussfirmaene som skal inn å vurdere lederskap. Vi skal være så glade for at vi slipper disse lederskapsgreiene de driver med. Næringslivet har jo sluttet å høre på disse tullingene, så nå har de flyktet inn i offentlig sektor, smeller det fra Aarebrot.

– Men man kan vel ansette interne folk med de egenskapene du beskriver?

– Det kan du selvfølgelig, men det er ikke det som skjer. I stedet for en åpen valgprosess som involverer alle ansatte, får du en søknadsprosess der stemmetellingen erstattes av anonyme konsulenter. Jeg tror ikke det er et stort fremskritt for ledelsesfunksjonen. Vi vil ikke ha blåruss inn hos oss.

– Men hvor demokratisk er det med én kandidat?

– Det spiller ingen rolle. Det som er viktig er at noen overtaler en som har evnene til å være rektor, til å være det.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyde med lønna

Fikk 97,58 prosent av stemmene 

Universitetet i Tromsø har også vært i samme situasjon tidligere. I 2005 var det ingen som stilte til valg mot daværende rektor Jarle Aarbakke, som vant på «walkover». Dette året hadde Norges Musikkhøgskole (NMH) også bare én rektorkandidat.

– Jeg er overveldet over den store støtten og valgdeltakelsen, til tross for at det bare var ett kandidatpar som stilte til valg, uttalte NMH-rektor Eirik Birkeland den gang ifølge ballade.no. Han kunne juble over å ha fått 97.58 prosent av stemmene og fire nye år.

– Rektor møter seg selv i døren

Senest i høst vedtok styret ved Norges Idrettshøgskole å fortsette med valgt rektor. Det gjorde de også i forkant av forrige rektorvalg.

Rektor Kari Bø sier at de ansatte deler seg omtrent på midten i spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Men hun synes at todelt ledelse er en svært krevende styreform. Todelt ledelse betyr at en valgt rektor, som også er styrets leder, er faglig leder, mens administrerende direktør har ansvar for den samlede administrative delen.

–De beste universitetene i verden styres jo ikke slik. Jeg tror at det i fremtiden vil bli ansatt rektor fordi dette også gir klar plassering av rektor over direktør, og med en ekstern styreleder over rektor. I dag møter rektor seg selv i døren som leder av styret. Arbeidsrettslig er det svært ugreit for eksempel i forhold til lønnsplassering og forhandlinger, skriver hun i en e-post.

Les også: