Flere av Norges største universiteter tar fram storslegga i kommentarene til forslaget fra Utenriksdepartementet (UD) om ny forskrift for eksportkontroll.
UD ønsker å utvide lisensordningen, som i dag særlig gjelder eksport av militært utstyr, til også å omfatte universitets- og høgskolesektoren og kunnskapsoverføring. Universitetene mener forslagene som legges fram kolliderer med prinsippet om akademisk frihet, og på mange måter ikke er realistiske å gjennomføre.
«Presisjonsnivået i dette forslaget, herunder utkastet til veileder, er etter vår mening så svakt at det kan true vår institusjonelle autonomi, og ikke minst den enkelte forskers akademiske frihet,» skriver Universitetet i Bergen i sin høringsuttalelse.
Både ansettelse av utenlandske forskere, internasjonalt samarbeid og presentasjon av forskningsresultater på konferanser og i tidsskrifter kan bli rammet av krav i den foreslåtte forskriften. Lisensplikt vil bety krav om forhåndsgodkjenning av kunnskapsoverføring.
Benedicte Carlsen, viserektor for forskning ved Universitetet i Bergen, mener at forskriften er skrevet på en måte som ikke er tilpasset sektoren.
− Det kan virke som om de i liten grad har trukket inn forskere når de har utformet dette, sier hun.
Carlsen mener at deler av forslaget blant annet tyder på manglende kunnskap om hva forskere legger i begrepene grunnforskning og anvendt forskning, og hvordan internasjonal fagfellevurdering fungerer.
Hun mener at lista over fagfelt som kan ha militær anvendelse på noen områder favner for vidt. Samtidig er andre forskningsfelt, som også kan ha militær betydning, helt utelatt. Carlsen mener forslagene er lite realistiske.
− Vi kan ikke se hvordan dette kan gjennomføres i praksis, og oppfordrer UD til å lytte til forskningssektoren, sier Carlsen.
I UiBs høringsuttalelse stilles det også spørsmål ved om det er hjemmel for å gjennomføre så store inngrep i en forskriftsendring. Alternativet kan være en lovendring, som krever mer omfattende forarbeider og vedtak på Stortinget.
Universitetet i Oslo skriver i sin høringsuttalelse at UDs forslag til ny forskrift vil kunne svekke norske forskningsinstitusjoners mulighet til å bidra til internasjonal kunnskapsutvikling. Det advares også om risiko for at utenlandske forskere ved norske universiteter i praksis kan bli ilagt yrkesforbud.
«Forslaget til endringer i eksportkontrollforskriften fører til en tydelig innsnevring av den akademiske friheten,» mener Universitetet i Tromsø (UiT) i sin høringsuttalelse.
UiT advarer også om at et byråkratisk og strengt regelverk kan medføre dreining av forskning bort fra viktige forskningsfelt. Universitetet peker på at en eventuell lisensnekt vil bety at forskere ikke lenger kan delta i fagfellevurdering eller publisering av forskning.
«Dette vil kunne føre til en nedskalering av forskningsaktivitet på disse områdene, og en nedbygging av forskningsaktivitet som Norge er avhengig av og som må styrkes,» heter det.
UiT mener at det bør vurderes opprettet et eget organ som kan ta seg av søknader om lisens, eller et eget klageorgan. Om dagens system føres videre, der UD selv behandler søknader om lisens, vil det etter UiTs mening gå ut over muligheten for å klage og etterprøve avslag.
Også NTNU er kritisk til forskriftsendringene. NTNU mener at forslagene ikke er tilpasset forskningens egenart og kunnskapsinstitusjoners samfunnsoppdrag.
− Vi prøver å være ganske tydelige på at det kan ha alvorlige konsekvenser for forskning og for Norge som kunnskapsnasjon, sier prorektor for forskning, Tor Grande, til Universitetsavisa.
Høringsfristen for den nye eksportkontrollforskriften gikk ut tirsdag. Da forslaget ble sendt på høring i mars sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at målet var å unngå at andre land skulle utnytte norske kunnskaps- og teknologimiljøer til å innhente kunnskap som kan styrke deres militære evne.
Hensikten skulle være å gjøre det enklere for forsknings- og utdanningsinstitusjoner å etterleve dagens regelverk.
Les også:
