Av Julia Loge
Publisert 9. september 2019 kl. 23:37
For å få flere som står i jobb til å ta etter- og videreutdanning trengs mer fleksible undervisningstilbud som er lettere å kombinere med full jobb. Det fastslår Markussen-utvalget i en utredning om livslang læring. Det kan være kortere kurs og mer undervisning på kvelder og i helger. Det får Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind til å reagere.
– De som skal gi denne undervisningen, de har ingen stemme i rapporten om hvordan man skal få til det, sier hun til Forskerforum.
Utredningen vurderer nøye hvordan kortere kurs skal kunne finansieres når dagens modell favoriserer større emner og hele grader. Utvalget kaller det «en ny forretningsmodell for UH-sektoren». Men Lind etterlyser en vurdering av hvordan nye tilbud kommer til å endre arbeidshverdagen for dem som skal gjennomføre modellen.
– Dette er en kjempeball som er i spill. Men det står ingenting i rapporten om de ansatte som skal stå for dette, er rigget for å kunne ta den ballen. Det er ikke diskutert i det hele tatt hvordan dette påvirker arbeidshverdagen til denne gruppen. Er det realistisk innenfor arbeidsdagen de har nå? Hvordan vil det påvirke arbeidsvilkårene deres?, spør Lind.
Utvalgsleder Simen Markussen bekrefter at forslaget innebærer at noen kan få mer jobb i helger og på kvelder.
– Vi har ikke gått inn i hvordan det skal løses, og det er bevisst. Dette må løses på ordinær måte, og det er et spørsmål for partene, som Forskerforbundet. Jeg går ut i fra at man har en løsning for det allerede i dag, for man har samlingsbaserte utdanninger, sier han til Forskerforum.
Lind er bekymret for om programmet vil føre til at flere ansatte får færre timer til forskning, fordi det må undervises mer, eller om det er satt av tilstrekkelige midler til å ansette flere. Markussen svarer at de vil beholde forskningsandelen.
– Sektoren må tilføres mer midler, og ikke omfordele fra forskningstid til undervisning. Siden programmet tilbyr forskningsbasert undervisning, vil det også i praksis finansiere forskning, sier han.
Han forklarer at for å ta i mot voksne studenter til etterutdanning må sektoren bli større og ansette flere, og at hovedtiltaket i utredningen er nettopp å foreslå hvordan det skal finansieres.
– Dette er en aktivitet som vil komme i tillegg, som også vil måtte finansieres ut over det vi gjør i dag, det må finansieres nye personer, sier Markussen.
Markussen legger vekt på at sektoren må tilføres mer midler for å tilby mer etter- og videreutdanning. Samtidig foreslår utredningen at en firedel av kostnadene til programmet dekkes ved å hente penger fra universitetenes og høyskolenes statlige grunnbevilgning. Forslaget er å bruke 0,75 prosent av denne basisbevilgningen, eller rundt 200 millioner kroner til nye undervisningstilbud.
«Totalt sett vil UH-sektoren med stor sannsynlighet kunne få mer midler tilbake enn det som tas fra basistilskuddet», står det i utredningen.
– Vi ønsker å ta noe fra basis og så ønsker vi å føre tilbake noe for økt aktivitet. Vi skjønner at det er kontroversielt, og det er ingenting i veien for å gjennomføre dette uten å ta fra basis, det er bare et spørsmål om hvor mye myndighetene er villige til å gi, utdyper Markussen.
Basisbevilgningene i dag dekker rundt halvparten av kostnadene ved en gradsutdanning i tillegg til lokaler, forskningstid og museumsdrift.
– Jeg tror det er betegnende, det er litt inn i tiden, vi ser det oftere og oftere at man glemmer å tenke på de ansatte som en stor og sterk ressurs i slike prosesser, sier Lind.
For Lind tegner utredningen seg inn i et større bilde, der ansattes rett til medbestemmelse overses. Hun viser til diskusjonene i forkant av at hovedavtalen i staten reforhandles i høst og lanseringen av Plan S.
– Vil du ha et godt produkt, så må du involvere de ansatte. Det kan ikke være en bestilling ovenfra til et lag av brikker som bare skal utføre, konstaterer fagforeningslederen.
Markussen forklarer at nye tilbud skal utvikles i samarbeid mellom lærestedene og arbeidslivet.
– De må sette seg ned sammen for å finne ut hva det er behov for og utvikle det. Det vil jo gjøres av de ansatte. Det er ikke slik at ledelsen kommer til å utvikle tilbudene og tre dem ned over hodet på de ansatte. Dette vil måtte skje nedenfra, fra de ansatte, mye på samme måte som søknader om forskningsmidler. Skal man ha et godt tilbud så må man ha forankring hos ansatte og ledelsen, hele hensikten med den modellen som vi skisserer, er å få til det.
