Utvalg vil endre på kravene for å bli universitet: – Oppløftende, sier rektor med universitetsambisjoner
LUKK
Annonse
Annonse

Akkreditering av universiteter:

Utvalg vil endre på kravene for å bli universitet: – Oppløftende, sier rektor med universitetsambisjoner

Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning

Publisert 9. januar 2023

Utvalget foreslår å fjerne kravet om fire doktorgradsprogrammer og åpner opp for at universiteter kan samarbeide om å utdanne doktorgradsstudenter.

Målet er et mer effektivt og treffsikkert regelverk og mindre byråkrati.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mener utvalget har fulgt opp mandatet på en god måte.

– Det handler om bedre ressursutnytting uten at det går på akkord med faglige krav eller forventinger, og hvordan vi fortsatt skal ta vare på den forskningsbaserte utdanningen og tung FoU-kompetanse hos institusjonene, men uten at man får de innlåsingseffektene som eksisterer som en konsekvens av dagens krav om fire doktorgradsprogrammer.

Borten Moe mener utvalgets forslag om å samarbeide om doktorgradsprogrammer er lurt.

– Det er noe man møter i alle andre deler av det norske samfunnet. De regionale helseforetakene er ikke best på absolutt alt hver for seg. Men de samarbeider innenfor felt, sykdommer og diagnoser, slik at man får nasjonale felt. Her legger utvalget til rette for lignende tenkning, sier Borten Moe.

Nå skal forslagene ut på høring.

Fakta
Slik ser universitetslandskapet ut i dag:
10 universiteter
9 vitenskapelige høyskoler, hvorav 3 private
5 statlige høyskoler
12 private høyskoler

HVL: – Oppløftende

Flere høyskoler har universitetsambisjoner. Høgskulen på Vestlandet (HVL) har planer om å sende universitetssøknaden i løpet av året. Rektor Gunnar Yttri sier de er godt i rute med søknaden, og at utvalgets forslag ikke vil endre situasjonen deres i nevneverdig grad.

– Dette var veldig oppløftende. De fremmer et sunnere og sterkere og mer internasjonalt universitetsbegrep, sier Yttri, som også er glad for at det er en viss kontinuitet mellom dagens krav og utvalgets forslag.

– Vi har bygget søknaden på de gjeldende kravene og sikter på å søke om universitetsstatus på de kriteriene. Samtidig vil det være en type universitet som står sterkt med disse kravene.

Vi er godt i rute med universitetssøknaden, sier rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri. Foto: Lina Christensen

– Hvordan da?

– Det ene er at de stimulerer til samarbeid mellom institusjoner. Det andre er at de sier de skal ha doktorgradsutdanning på bredden av utdanningstypen, at utdanningen skal være forskningsbasert. Det gir grunnlag for forskningskultur i utdanningen. En del av de kvantitative målene er de samme, men likevel med en dynamikk og fleksibilitet.

– Hvilke krav har vært vanskelig for dere å oppnå når dere har jobbet med universitetssøknaden?

– Det er klart at å etablere fire selvstendige doktorgradsprogrammer, ved siden av en samarbeidsgrad, krever mye av ansatte og organisasjonen, sier Yttri.

– Vi er godt i løpet på det. Men for landets del, er det viktig å ha et samarbeidstildriv i systemet.

– Særnorsk

Høyskolen Kristiania drømmer om å bli landets første private universitet. Når Forskerforum snakker med høyskole-ledelsen i forkant av utvalgets presentasjon, hadde de håp om færre doktorgradsprogrammer og antall kandidater.

– Det er en avbyråkratisering, fleksibilisering, avpolitisering og avsærnorskifisering. Alle disse tingene er utrolig viktig, kommenterer prorektor Morten Irgens etterpå.

– Det at de legger opp til å samarbeide med andre på fellesgrader, er positivt. Det er samfunnsnyttig at vi samarbeider, sier rektor Trine Meza, som nevner Oslomet som mulig samarbeidspartner.

Men de synes fortsatt kravet til antallet doktorgradsstudenter er høyt. Utvalget foreslår at et universitetet skal ta opp minst 60 doktorgradsstudenter over fem år og at det i snitt uteksamineres 15 doktorgradsstudenter de siste tre årene.

– Det er fremdeles et stort volumkrav. Det er mindre enn dagens regler, men likevel ganske høye krav til inntak av doktorgradsstudenter, sier Meza.

– Et sånt kvantitetskrav er særnorsk, kommenterer Irgens.

For øyeblikket har Høyskolen Kristiania to doktorgradsprogrammer. Irgens og Meza anslår at universitetsdrømmen ligger noen år fram i tid, rundt 5-6 år.

Prorektor Morten Irgens og rektor Trine Meza ved Høyskolen Kristiania mener at dagens regler gjør at det tar alt for lang tid å bli universitet. Foto: Lina Christensen

Foreslår at Nokut skal bestemme

Utvalget ble bedt om å se på hva som skal være politikkens rolle i å etablere universiteter. I dag fattes den endelige beslutningen av kongen i statsråd. Utvalget forslår å fjerne dette leddet. I stedet skal Nokut fatte det endelige vedtaket.

– Jeg tror ikke man skal overvurdere betydningen av det som foreslås. I praksis så vil aldri en regjering overprøve et negativt vedtak i Nokut, om det skal gis universitetsakkreditering eller ikke. Dette er noe vi får gå inn i med et åpent sinn, sier Borten Moe.

– Bør det bli enklere å bli universitet?

– Det er bare å se ut av vinduet. Det er et veldig sterkt driv blant institusjonene for å bli universitet. Det kan man mene så mangt om, men det er sånn det er. Institusjonene sier at det handler om selvbestemmelse og status for å tiltrekke seg faglig personell og studenter. Det må jeg ta til etterretning.

Statsråden viser til at Universitetet i Oslo var alene som universitet i Norge fra 1811 til 1946. Fra 1946 har det kommet ni universiteter til.

– Da må vi tilpasse kartet etter terrenget, sier Borten Moe.

HINN: − Gode forslag

Høgskolen i Innlandet (HINN) ligger et hestehode foran andre søkere og har allerede levert sin søknad om å bli universitet. Rektor Peer Jacob Svenkerud er glad for utvalgets forslag.

− Jeg synes at utvalget kommer med noen gode forslag. Dette er forslag som vil gjøre akkrediteringsprosessen enklere, sier han.

Svenkerud deltok ikke på framleggelsen i Oslo, men snakker med Forskerforum på telefon. Han ser positivt på forslaget om å ta bort kravet om fire doktorgradsprogrammer.

HINN-rektoren sier at utvalgets forslag ikke vil få noen direkte påvirkning på HINNs egen søknad om å bli universitet. Denne ble sendt inn i desember i fjor. Svenkerud sier at høyskolen søker på grunnlag av dagens regler.

− Vi har visst at denne rapporten ville komme, men vi har valgt å søke på de kriteriene som gjelder i dag, sier han.

Støtter helhetlig vurdering

Svenkerud ønsker vektlegging av kvalitet av høyt internasjonalt nivå velkommen. Han roser utvalgets forslag for å legge mer vekt på helhet og den samlede gjennomstrømmingen av kandidater på institusjonene i stedet for antall doktorgradsprogrammer.

− Forslagene er ikke overraskende, men vi er glade for at de kommer med et veldig tydelig og klart råd, sier han.

Svenkerud er også positiv til muligheten av samarbeid med andre institusjoner om doktorgradsprogrammer. Han viser til at HINN er i gang med å undersøke muligheten for samarbeid om et doktorgradsprogram om kunstnerisk utviklingssamarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer.

Utvalgets forslag om å gi NOKUT rett til akkreditering i motsetning til dagens politiske vedtak, tror han vil ha lite praktisk betydning.

− Det tror jeg ikke vil ha noen stor effekt, sier Svenkerud.

NTNU: − Hvor mange universiteter?

Rektor Anne Borg ved NTNU er positiv til deler av utvalgets forslag, men er også kritisk til enkelte av punktene. Borg tar forbehold om at hun ikke har lest utvalgets rapport i detalj.

− Vi er enige i utvalgets understreking av at forskning og doktorgradsprogrammer skal holdes på et godt internasjonalt nivå, sier hun.

Borg mener at Norge ikke har ressurser til å spre infrastruktur og forskning tynt utover, og tar til orde for å samle ressurser slik at noen kan ligge i front.

− Vi må stille et spørsmål nasjonalt om hvor mange universiteter dette landet skal ha, sier hun.

I et tidligere innspill til utvalget har NTNU tatt til orde for det samme, og også påpekt at akkreditering til universitet ikke betyr at alle universiteter skal finansieres på samme måte.

Advarer mot ulike kriterier

NTNU-rektoren er kritisk til akkrediteringsutvalgets forslag om at vitenskapelige høyskoler skal unntas fra samme krav til antall doktorgradsstudenter og ferdige kandidater som det andre høyskoler skal ha.

Hun mener at kravene for alle universiteter bør være like, og at det ikke skal være ulike kategorier innenfor gruppa av universiteter.

Samtidig er Borg ikke motstander av forslaget om å ta bort kravet om fire doktorgradsprogrammer.

− Jeg tror det viktige er at det er sterke fagmiljøer. Det er viktigere enn antall programmer, sier hun.

Les også: