Av Julia Loge
Publisert 23. juni 2025 kl. 15:06
Når vitenskapelig ansatte ved universitetene går av med pensjon, kan de søke om emeritus-status. Da får de beholde e-post, nettilgang, adgangskort og lånekort på biblioteket. Slik kan mange fortsette å skrive artikler. Men de får som oftest ikke fortsette med å undervise fast eller lede nye forskningsprosjekter.
Det reagerer Johan Frederik Storm og en rekke andre emerituser ved Universitetet i Oslo (UiO) på, blant annet i et innlegg i Aftenposten 21. januar i år. Storm er også leder for Akademisk forum (tidl. Professorforeningen) ved UiO.
Retired professors with emeritus status at the University of Oslo criticize being excluded from regular teaching and project leadership despite willingness and student demand. Johan F. Storm calls this age-based discrimination. Though not driven by pay, they seek structured rules for contributing. The retirement age will rise to 72 in 2026, potentially delaying but not solving the issue.
– Det er så ille at selv om studentene ber om undervisning med en pensjonert lærer og emeritusen vil, så stopper ledelsen det, sier Storm til Forskerforum.
Storm er professor emeritus ved UiOs medisinske fakultet, i likhet med Terje Lømo og Arild Njå, som ble intervjuet av Forskerforum i mai. For alle tre er det så godt som slutt på undervisning ved fakultetet, selv om de fortsatt har noen kurs ved andre deler av universitetet.
– Jeg kunne godt tenke meg å undervise mer, men vi blir ikke spurt lenger, for det er ikke behov for oss. Eller de syns vi er for gamle. Det vet jeg ikke, kommenterer Arild Njå.
Inntil for noen år siden hadde han egne kurs om nerver og muskler. Nå er undervisningen begrenset til vikaroppdrag og gjesteforelesninger.
Det kan ha sammenheng med reglene for pensjonistlønn. Direktoratet Sikt under Kunnskapsdepartementet har spurt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) om en avklaring for emerituser.
Nå har departementet svart, i et brev Forskerforum har fått innsyn i. DFD skriver at regelmessig undervisning og veiledning av studenter ikke kan gjøres på pensjonistlønn, mens det er OK å fullføre veiledning av en stipendiat. «[S]elv om arbeidet i mindre grad kan sies å være tilfeldig, kan ordningen benyttes dersom arbeidet varer i en tidsbegrenset periode», skriver DFD.
Ifølge Storm lever emerituser flest godt på pensjonen sin, slik at det ikke handler om pensjonistlønnen på 258 kroner timen.
– Pensjonistlønnen er nærmest symbolsk. Vi kunne ofte like gjerne undervist gratis, sier han.
– Hva om universitetet ser dere som billig arbeidskraft og lemper undervisningen over på pensjonister?
– Det kan tenkes, men jeg har ikke sett det skje. Hos oss, på medisin, er det mye undervisning, og det kan være vanskelig for yngre å måtte undervise så mye samtidig som de skal etablere egen forskningskarriere og familie. Emerituser har tidligere vært en viktig ressurs for å avlaste de unge når det trengs. Vi eldre ønsker å støtte de unge, ikke fortrenge dem. Vi har en sterk faglig interesse av at faget vårt videreføres, og vi nyter å se at yngre etterfølgere får slippe til og utfolde seg!
– Vårt forslag, som vi fremmet i Aftenposten, er å styrke emeritusordningen med felles regler, slik at vi som er pensjonert, kan jobbe trygt, planmessig og effektivt og dermed bidra mer gratis.
For Storm handler det om samfunnets interesse i å tilby studenter best mulig undervisning, der yngre og eldre kan utfylle hverandre med kjennskap til ulik litteratur og metoder.
Storm mener undervisning hindres aktivt av ledelsen, uten at emeritusene har fått vite hvorfor.
Dekan Hanne Flinstad Harbo ved UiOs medisinske fakultet skriver til Forskerforum at «emerituser har en viktig rolle i forsknings- og utviklingsarbeidet, noe som verdsettes høyt». Hun framstiller ikke undervisningsrollen like negativt som Storm: «Det kan altså gjøres avtale om undervisning, om man ser behov for dette. Det er også forventet at man deltar i noe forskning», skriver hun. Men prosjektlederansvaret «bør ligge hos fast ansatte, både av formelle grunner og for å sikre ettervekst av forskningsledere», skriver Harbo.
Hun skriver også at fakultetets retningslinjer for emerituser blir revidert nå.
Fra neste år heves aldersgrensen i staten til 72 år. Det vil si at alle som fyller 70 etter 1. januar 2026, kan jobbe to år lenger.
– Da utsettes noen av problemene i to år. Men man skal også være oppmerksom på at det blir et problem for de yngre hvis de må vente lenger for å slippe til, sier Storm.
Gode emeritus-ordninger kan derimot gjøre det mer fristende å ikke bli sittende i høyt lønnede faste stillinger, slik at de yngre kan overta.
Storm, som har vært pensjonist siden januar 2021, ser det positive i å ha mindre undervisning enn før og færre krav om administrativ deltakelse.
– Det er masse som bare har ligget og ventet, som jeg gleder meg til å gjøre nå. Det er også en lettelse å slippe så mye undervisning og få mer tid til å skrive ting jeg har tenkt på i mange år.
Med en digital konferanse gående i bakgrunnen legger han til:
– Siden jeg ble emeritus, har jeg arbeidet omtrent like mye som før og rukket å publisere betydelig mer årlig, til tross for at utrolig mye verdifull tid dessverre også er sløst bort på grunn av unødige hindringer, frustrerende dårlige regler og uklok ledelse.
