Publisert 1. juni 2022 kl. 07:55
– Det er komplisert og bør behandles med forsiktighet. Hver lekkasje er forskjellig, sier Rebekah Larsen om bruk av lekket data i forskning.
Forskerforum har fortalt om en forskergruppe ved Oslomet som har fått mulighet til å få tilgang på interne Facebook-dokumenter, publisert av varsleren og tidligere Facebook-ansatt, Frances Haugen. Larsen er postdoktor i forskergruppen, og det var hun som først fikk tilgang på materialet. Nå skriver hun en kommentar om temaet til tidsskriftet Digital Journalism.
– Akademikere må vurdere konsekvensene i hvert enkelt tilfelle: for seg selv og sitt arbeid, for allmennheten, og selvfølgelig for grupper eller enkeltpersoner som kan bli skadet av at lekket data blir ytterligere offentliggjort, sier Larsen, som holder til i USA, og derfor har svart Forskerforum skriftlig.
Larsen mener dataene utgitt av Frances Haugen er unike når det kommer til slike avveininger. Mye av dataene har blitt samlet inn og analysert av Facebooks forskningsavdeling, som Larsen kaller «akademisk parallelle, men lukkede verdener til de industrielle samfunnsvitenskapene».
– Med andre ord inkluderer lekkasjen materiale – data og diskusjoner – fra de interne Facebook-forskningsenhetene som ser på mange av de samme spørsmålene akademikere har stilt om for eksempel feilinformasjon, sier Larsen, som for øyeblikket forsker på feilinformasjon i det amerikanske valget i 2020.
Facebook kontrollerer enorme informasjonsmengder om alt mulig folk foretar seg. Det finnes også eksempler på at de har påvirket sosiale og politiske prosesser, som for eksempel valget i USA og Brexit-avstemmingen i 2016. Det vil si at de har tilgang til empiri, som forskere og journalister ikke har tilgang. Det er en spesiell og ny situasjon, mener leder for forskningsprosjektet og professor i journalistikk, Steen Steensen.
– Når plattformen selv sitter på all empiri, er det store deler av sosiale og politiske prosesser nasjonalt og globalt som ikke er tilgjengelige for forskere og journalister. Samfunnsforskere sitter igjen empirisk fattige, sier Steensen.
Derfor kan allmenn nytte være et argument for å gi akademikere tilgang til dette materialet, mener Rebekah Larsen. Hun tror materialet har potensial til å bidra til nøkkelinnsikt og bredere forståelse.
– Mange akademikerne jeg har snakket med om dette har faktisk følt på et offentlig ansvar når de skal avgjøre om de skal jobbe med denne typen data. De ønsker å bidra til å utrydde korrupsjon og informere offentligheten.
Men det er mange problemstillinger som dukker opp ved bruk av lekket materiale i forskning. De interne Facebook-dokumentene inneholder blant annet personlig, identifiserbar informasjon om enkeltpersoner som ikke har gitt samtykke til at dataen skal brukes i forskning, som Facebook-ansatte eller sosiale medier-brukere. I tillegg har man begrenset innsikt i dataenes opprinnelse, noe som kan påvirke troverdigheten til forskningen.
Spørsmål og avveininger rundt bruk av lekkede data i forskning vil ikke forsvinne, tror Rebekah Larsen. I stedet tror hun forskere vil møte på problemstillingen oftere og oftere, som følge av stadig flere lekkasjer i offentlig og privat sektor.
– Personlig tror jeg at det er et presserende behov for å utvikle flere retningslinjer, kanskje til og med institusjonelle, slik at akademikere på en ansvarlig måte kan tilnærme seg lekket data.
