Vil løfte fram dosenten
Annonse
Annonse

Vil løfte fram dosenten

Av Forskerforum

Publisert 12. september 2016

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU held fast ved at universiteta må gjere dosentløpet meir attraktivt.  

 

– Vi fekk ein nobelpris i forsking, men eg er ikkje sikker på om vi ville fått det i utdanning, seier Bovim til Morgenbladet.

Morgenbladet har nyleg kåra ti fantastiske forelesarar, for å rette merksemd mot tilstanden for undervisinga i høgare utdanning. Dosent er ein stillingskategori som legg stor vekt på god undervising, men det er ikkje mange dosentar ved UH-institusjonane.

– Vi bør vitalisere dosentstigen, seier Bovim til Morgenbladet.

Ved NTNU har fusjonsprosessen gjort problemstillinga meir aktuell. Medan NTNU har tradisjon for forsking, har høgskulane som inngår i fusjonen, vektlagt undervising meir. Bovim antyder at framtida vil innebere meir samarbeid mellom spesialiserte stillingstypar.

– Framover vil vi få faggrupper, der somme er gode forskarar, somme er gode til å skrive søknader, somme er gode til å skrive manuskript og somme er gode til å undervise.

Bovim held dermed fast ved tankar han har uttrykt i Forskerforum tidlegare i år, om at det er viktig at undervising ikkje må bli oppfatta som annanrangs innanfor det fusjonerte NTNU, og at utdanningsprestasjonar må bli premierte ved lønsoppgjera på same måte som forskingsprestasjonar. I tillegg må det gjerast eit kulturelt arbeid for å heve statusen til førstelektor- og dosentstillingane.

– Vi kan gje dei utanlandsopphald, og syte for å framsnakke dei, sa Bovim i Forskerforum 3/2016, der han også peika på at forsking på utdanning har vore ignorert.

– Universitetet brukar 50 prosent av tida si på utdanning, men har nesten ikkje forsking på korleis vi brukar dei 50 prosentane. Det burde det vere sjølvsagt å forske på – akkurat som nye behandlingsformer i helsetenesta, sa Bovim til Forskerforum.

Også leiar i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, har etterlyst sterkare satsing på førstelektor- og dosentløpet. Han meiner UH-sektoren i lang tid har vore oppteken av å premiere forsking, til skade for undervisinga. Meir bruk av førstelektor- og dosentstillingar er ein enkel måte å merittere undervising på, som allereie ligg klar til bruk.

– Eg kan ikkje forstå anna enn at ein rett og slett har nedprioritert ein viktig del av samfunnsoppdraget, nemleg undervisinga, meiner Aaslestad.