Norske studenter er blitt mer trygghetssøkende. Det kan være et problem for universiteter og høyskoler.
– Dette bør være et varsko for universiteter og høyskoler, sier Petter Aaslestad. Foto: Erik Norrud

Fakta

  • At 18,5 prosent av forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler har midlertidige kontrakter betyr ikke at resten, 81,5 prosent, er fast ansatt.
  • Kun 56,6 prosent av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler har fast jobb. Det er en liten nedgang fra 10 år tilbake da andelen med fast jobb var 57,3 prosent.
  • Det som gjør at midlertidigheten egentlig er høyere enn det man offisielt regner med, er såkalte rekrutteringsstillinger: doktorgradskandidater og postdoktorer, som også har midlertidige kontrakter. Disse er utelatt fra statistikken fordi de er ønskete midlertidige stillinger. Hadde disse vært regnet med, ville den offisielle midlertidigheten i sektoren vært på over 43 prosent.

– Vi er urolige over at tallene går nedover. Denne nedgangen er et signal man bør være oppmerksom på, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad. ­

I en spørreundersøkelse blant 2000 mastergradssstudenter har Forskerforbundet bedt studentene vurdere interessen for en vitenskapelig jobb ved en høyskole eller et universitet. Spørsmålet er stilt tre år på rad og svarene har endret seg markant fra det første året. Mens 46 prosent svarte at en vitenskapelig jobb var interessant eller svært interessant i 2014, sank det til 35 prosent i 2015. I 2016 svarer 37 prosent det samme.

– Trenger attraktive arbeidsvilkår

Spørsmålene ble stilt i studentundersøkelsen Karrierebarometeret som ble presentert tidligere i år. Der kom det også frem at interessen for jobb i offentlig sektor har økt. 42 prosent mente jobb i det offentlige var interessant eller svært interessant i 2014. I 2016 er andelen 74 prosent.

– Det som er slående i denne rapporten er at en karriere i offentlig sektor anses som mye mer attraktivt enn tidligere. Det er nærliggende å tro at studentene ønsker seg større trygghet enn tidligere. Da skulle man kanskje tenkt seg at interessen for en vitenskapelig karriere også ville økt, siden det som regel er staten som er arbeidsgiver, sier Petter Aaslestad.

Han mener ungdommene har fått med seg at det er vanskelig å få en fast stilling på universitetene og høyskolene.

– Det er velkjent at midlertidighet i akademia er en problemstilling. Jeg syns denne undersøkelsen understreker hvor viktig det er å få mer attraktive arbeidsvilkår i universitets- og høyskolesektoren, sier han.

– Forlater akademia

Blant vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler er andelen midlertidig ansatt 18,5 prosent. Samtidig er kun 56,6 prosent fast ansatt (se faktaboks). Aaslestad tror akademia mister mange kloke hoder som ikke orker usikkerheten.

– Vi ser jo at forskere går lei av å vente på fast jobb og heller tar seg jobb i en kompetansebedrift der de får interessante oppgaver og får brukt sin kompetanse. Jeg vet ikke om universitetene er oppmerksomme på det. De konkurrerer ikke bare med andre universiteter om de beste hodene, men med andre arbeidsplasser.

Ikke overrasket

– Vi er nødt til å redusere bruken av midlertidige ansettelser av forskere, sier Guro Elisabeth Lind. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Interessen for en forskerkarriere er særlig dalende blant studenter innen helsefag. Der har andelen interesserte falt fra 67 prosent i 2014 til 55 prosent i 2015 og 38 prosent i 2016. Guro Elisabeth Lind er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus og leder for Akademiet for yngre forskere. Hun syns det er bekymringsfullt at tallene synker.

– Dessverre er det ikke overraskende, sier Lind.

– I utgangspunktet er det positivt at mange ser for seg en karriere i andre sektorer enn kunnskapssektoren, men i overgangen fra en ressursbasert økonomi til en kunnskapsbasert økonomi er forskningen helt sentral. Derfor er vi nødt til å gjøre forskerkarrieren mer attraktiv for morgendagens forskere, sier Lind.

Siden Akademiet for yngre forskere ble dannet har det vært opptatt av karrierepolitikk for forskere. Det burde også arbeidsgiverne i forskningssektoren være, mener Lind.

– Dette er et yrke som krever stor og dedikert innsats langt ut over vanlig arbeidstid, over mange år, i en periode der det er naturlig for mange å etablere familier. I bytte mot å ta det valget, får du en høyst usikker karrierevei med høy og økende bruk av midlertidige stillinger. Vi må skape mye tydeligere karriereveier, og vi er nødt til å redusere bruken av midlertidige ansettelser av forskere.