Nyheter | Kutt for akademia
Publisert 17. november 2025 kl. 15:46
I oktober var det 979 færre årsverk ved statlige universiteter og høgskoler enn året før. Det viser ferske tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Tar vi med private høgskoler er nedgangen nøyaktig 1000 årsverk.
− Dette er ikke akkurat en lys situasjon, sier Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet til Forskerforum.
Han er bekymret for den store nedgangen, som kommer etter oppsigelser, stillingsstopp og en rekke andre innskrenkninger ved norske universiteter og høgskoler.
Tallene om årets tilstand er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning, som driftes av HK-dir.
En stor del av nedgangen kommer som følge av at det er færre stipendiater og postdoktorer. Det har ifølge HK-dir blitt 483 færre stipendiat-årsverk i år sammenlignet med i fjor, og antallet postdoktorer er redusert med 196. Disse tallene inkluderer også private høgskoler.
Sæther mener utviklingen tyder på at universiteter og høgskoler bruker den nye handlefriheten de fikk da regjeringen tok bort øremerking av midler til stipendiatstillinger. Han mener dette viser at det kuttes i stipendiatstillinger for å sikre penger til drift, og at dette er en uheldig utvikling.
Det var delte meninger blant universitetene da daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) la fram endringen i statsbudsjettet for 2023.
HK-dirs tall viser samlet 38 333 årsverk for for alle stillingstyper ved norske statlige universiteter og høgskoler. Årets nedgang kommer på toppen av en tilsvarende nedgang fra 2023 til 2024. 2025-tallet for antall årsverk i sektoren er det laveste på fem år.
Det er lite som tyder på at trenden vil stanse. Lokalt tillitsvalgte i Forskerforbundet melder ifølge Sæther om pågående omstillinger og innsparinger rundt om i landet.
Forslaget til statsbudsjett for 2026 vil etter Forskerforbundets mening ikke gjøre situasjonen bedre. Sæther mener de fleste vil få det strammere neste år.
− 29 av 36 institusjoner får kutt i budsjettene. Den lille økningen som er til forskning er blant annet knyttet til økt kontingent til EU og til noen store tematiske satsinger som særlig treffer de største universitetene, sier han.
Norge betaler en årlig kontingent til EUs rammeprogram for forskning og utvikling, som varierer i takt med brutto nasjonalprodukt (BNP) og i praksis norske olje- og gassinntekter.
Sæther viser til at antallet studenter ved universiteter og høgskoler øker, og mener kutt i antall årsverk er feil vei å gå.
− Vi er bekymret. Vi mener det egentlig burde gått motsatt vei. Vi trenger flere ansatte på universiteter og høgskoler for å opprettholde kvaliteten på høyere utdanning, sier forbundslederen.
− Regjeringen har snakket om at det er den ekstra satsingen under pandemien som nå skal tas ned?
− Det er riktig at det ble bevilget penger til en del midlertidige tiltak under pandemien. Men behovene i universitets- og høgskolesektoren har ikke blitt mindre, sier Sæther.
Sektoren har ifølge ham fått nesten 12 000 nye studenter de to siste åra. Sæther mener at det sier seg selv at det får konsekvenser for tilbudet når antallet årsverk samtidig går ned.
Tallene fra HK-dir omfatter kun institusjoner under Kunnskapsdepartementet. Blant annet er private høgskoler uten statsstøtte ikke med.
I likhet med Sæther er også Tor Grande, rektor ved NTNU og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), bekymret over trenden.
− Dette er ikke uventet. Det reflekterer reduserte rammebevilgninger til universitetene og høgskolene, sier han.
Grande slår fast at kunnskap er viktigere enn noen gang, og at det er feil å redusere innsatsen i sektoren.
Han mener at reduksjonen i antall årsverk for stipendiater og postdoktorer kan knyttes til reduserte bevilgninger fra Forskningsrådet i kjølvannet av den økonomiske opprydningen Borten Moe satte i gang i 2022. Det er nettopp denne typen stillinger som er mest avhengige av ekstern forskningsfinansiering.
− Det har vært en periode med redusert tilgang på forskningsmidler. På NTNU ser vi at overføringer fra Forskningsrådet går ned, sier Grande.
Forskerforum har spurt om Kunnskapsdepartementets syn på 2025-tallene, men departementets politiske ledelse har foreløpig ikke kunnet svare.
I en pressemelding viser forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til at HK-dirs nye tall også viser en forsiktig nedgang i antall midlertidig ansatte.
Det har lenge vært et politisk mål å få ned andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler.
De nye tallene fra HK-dir viser at andelen midlertidige er 8,8 prosent i 2025. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra i fjor. Til sammenligning var det tilsvarende tallet 13,4 prosent i 2019.
Artikkelen er endret 17.11.2025 klokka 16.35: I en tidligere versjon sto det at flere universiteter advarte da øremerking av midler til stipendiater ble tatt bort. Dette er endret til at det var delte meninger, som er en mer presis beskrivelse. Flere universiteter ønsket endringen velkommen. Artikkelen er dessuten endret 17.11.2025 klokka 16:50: Kommentarer fra UHR-leder Tor Grande er lagt inn.
