– 80 prosent av studentene vil forsvinne
LUKK

Statsbudsjettet 2015:

- 80 prosent av studentene vil forsvinne

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. oktober 2014

Regjeringen vil innføre skolepenger for internasjonale studenter. Forslaget møter skarp kritikk, og frykt for at norske studenter skal tas med i ordningen.

--80-prosent-av-studentene-vil-forsvinne


– Reelt sett er dette et kamuflert kuttforslag, sier Arbeiderpartiets Marianne Aasen.

--80-prosent-av-studentene-vil-forsvinne


– Skolepenger for internasjonale studenter er første skritt mot skolepenger for alle studenter, sier studentleder Anders Kvernmo Langset.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

Studenter som kommer fra land utenfor EØS-området skal betale skolepenger om de skal studere i Norge. Det foreslår regjeringen i budsjettforslaget for 2015. Regjeringen formulerer det som en frivillig ordning, der det er opp til hver enkelt institusjon å kreve betaling av studentene. Men samtidig presiseres det at universitetene og høyskolene uansett vil kuttes med 80,5 millioner kroner. Det møter stor motstand.

– Det er den saken i statsbudsjettet som vi syns er mest negativ, sier rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.

Annonse

Avhengig av internasjonale studenter

– Vi er helt avhengig av mennesker fra utenfor EØS ved universitetene, sier Ottersen, som leder landets største universitet og sitter som leder av Universitets- og høgskolerådet.

Han viser til Sverige som et skrekkeksempel på en slik ordning. I 2011 innførte Sverige høye studieavgifter for studenter som kommer fra land utenfor EØS-området. Konsekvensen har vært at nær 80 prosent av studentene forsvant.

– I Sverige ser vi at campus blir europeisert. Og våre fremskrivninger ved Universitetet i Oslo viser at dagens 1600 studenter vil stupe til 300. Det er en enorm reduksjon av et ønsket mangfold, sier Ottersen.

Kamuflert kuttforslag

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Marianne Aasen, syns også forslaget er dårlig. Hun kaller det et skjult kuttforslag.

– Innføringen av studieavgift for studenter fra land uten for EØS medfører at institusjoner får kutt. Det er reelt sett et kuttforslag som er maskert som noe annet. Det er også svært uheldig for det tråkker på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og det er en ren nedtrapping av internasjonaliseringen ved institusjonene, sier Aasen.

Hun mener forslaget er alvorlig nettopp for forskningsmiljøer som er avhengig av internasjonal rekruttering. Hvis Norge ikke får personer hit som studenter, kan det skape utfordringer til forskerrekrutteringen senere, mener hun.

– Hvis du ser på hvem som jobber i forskningsmiljøet rundt Moser-paret som vant Nobelprisen i medisin, så er det internasjonale forskere. Da må man ikke starte med å ta betaling av internasjonale studenter. Det er ikke hva jeg kaller å satse på kunnskap, sier Aasen.

– Unaturlig at skattebetalerne tar regningen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad mener imidlertid kritikken er ubegrunnet.

– Vi finner det helt unaturlig at norske skattebetalere skal betale utdanning til studenter fra Russland, Kina og USA, sier Haugstad og viser til de tre største gruppene studenter fra land utenfor EØS.

– Det å gi gratis utdanning til studenter fra land utenfor EØS er en lite treffsikker måte å få til bedre internasjonalisering i høyere utdanning. Vi bruker heller midler på andre tiltak som har større effekt, sier Haugstad.

Norsk studentorganisasjon er også svært kritisk til at regjeringen for andre gang foreslår innføring av studieavgift. Senest i fjor ble et lignende forslag nedstemt av Stortinget. Studentene legger særlig vekt på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og frykter at andre studentgrupper står for tur om studieavgifter innføres for internasjonale studenter.Bjørn Haugstad avviser imidlertid at gratis utdanning står for fall i Norge.

Ubegrunnet frykt

– Som tidligere vil vi ikke ha studieavgift for norske studenter eller studenter fra EU-land. Frykten for at dette skal skje er ubegrunnet, sier Haugstad. Det blir møtt med et fnys fra NSO.

– All erfaring fra andre land viser at skolepenger for internasjonale studenter er første skritt mot skolepenger for alle studenter. Det tar i snitt 6-8 år. Derfor sier vi at vi ikke godtar brudd med gratisprinsippet. Vi anser også at det er et konkurransefortrinn for Norge å ha gratis utdanning. Det er ikke gitt at alle smarte mennesker bor i Europa, sier leder av NSO Anders Kvernmo Langset.

Bjørn Haugstad sier at det heller ikke er ønsket at internasjonaliseringen ved institusjonene skal bli rammet, men at regjeringen heller ønsker andre typer studentutveksling.

Venstre protesterer

– Skolepenger gjelder ikke for studenter som er på utveksling gjennom samarbeidsavtaler mellom institusjoner. Det gjelder heller ikke for studenter som har rett på finansiering gjennom Lånekassen. Det vi mener er god internasjonalisering er institusjon-til-institusjon samarbeid, sier Haugstad.

– Rektor Ole Petter Ottersen er blant dem som frykter en kraftig nedgang i internasjonale studenter. Han beregner en nedgang fra 1600 til 300 studenter. Tar han feil?

– Den beregningen må bygge på at man ikke tar noen grep. Det forutsetter at UiO sitter helt stille.

Veien videre er imidlertid avhengig av støtten fra samarbeidspartiene Kristelig folkeparti og Venstre. Stortingsrepresentant for Venstre, Iselin Nybø, er klar for å gå inn i forhandlinger om studieavgift for internasjonale studenter.

 – Det ligger mye bra i dette budsjettet, men det er et par ting som vi vil se på. Det ene er studieavgiften for utenlandsstudenter, sier Nybø til Forskerforum.

– Vi skal nok sette vårt preg på dette budsjettet. Utdanning og forskning er særlig viktig for Venstre.