Nasjonal sikkerhet viktig, men å diskvalifisere søkere allerede i utlysningsteksten er uakseptabelt

I desember 2025 skal hovedstyret til Forskerforbundet ha et fagseminar med Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Her skal de få innblikk i hvordan det jobbes med implementering av den nye eksportkontrollforskriften, hvilke problemer Forskerforbundet sentralt opplever og hvilken strategi forbundet skal legge for framtiden.

Forskerforbundet ved NTNU har vært en sterk pådriver for at dette skal skje, og er glade for at hovedstyret nå får mer innsyn i saken.  

Forskerforbundet ved NTNU har over lengre tid jobbet med konsekvenser av eksportkontrollforskriften, og særlig vært opptatt av rekrutteringsproblematikk. Lokallaget satte i 2023 ned en arbeidsgruppe for å sette særskilt fokus på dette. Vi er svært glade for at veiledningen til forskriften endelig er på plass, men registrerer at det fortsatt er store problemer knyttet til praktiseringen av ansettelser fra sanksjonerte land. Dette til tross for forskrift med veiledning og det helt nye Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Sånn kan vi ikke ha det, og vi har gjennom vårt eget arbeid de siste to årene oppdaget strukturelle problemer både ved egen institusjon og andre steder. Vi vet at praktiseringen har blitt bedre, og at det nyopprettete DEKSA har tydelige meninger og ideer om effektivisering og struktur. Det er bra, fordi det har vært problematisk til nå.

NTNU-fakulteter har strammet inn på ansettelser av forskere fra Iran, Kina og Russland

Kvalifikasjonsprinsippet er en hjørnestein i norsk offentlig sektor og går helt tilbake til den første tjenestemannsloven i 1918. «Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift.» Likestillings- og diskrimineringsloven er en annen sentral lov i Norge, og ansettelsesprosesser skal være preget av rettferdighet, saklighet og likebehandling.

Spenningen som oppstår mellom eksportkontrollforskriften og tolkningen av denne på den ene siden og kvalifikasjonsprinsippet og Likestillings- og diskrimineringsloven på den andre siden er sentralt. Her finnes det ikke enkle svar, men det er viktig å diskutere ansvarsfordeling.

Allerede før jul 2024 lanserte HK-dir rapporten «Geopolitisk spenning og internasjonalt kunnskapssamarbeid. En kvalitativ studie av erfaringer i norske fagmiljø», en meget god rapport som adresserer praktisering og fortolkning av eksportkontrollforskriften. HK-dir sin rapport viser til en bekymring for at vi i vår sektor (UH) allerede i dag har strammet inn for mye for å være på den sikre siden med tanke på ansettelser og tilganger ved institusjonen. Vel er nasjonal sikkerhet ytterst viktig, og må kunne trumfe andre hensyn, men å allerede i utlysningsteksten diskvalifisere søkere på bakgrunn av etnisitet eller opphav er uakseptabelt.

Det er også diskuterbart at det skal være strengere krav i en kunnskapssektor enn for øvrig i samfunnet. UH-sektoren bør i stor grad være en motpol mot aktører som er vant med å «lukke» mer av sitt virke, som f.eks. forsvaret og politiet. Sektoren har gode prinsipper og intensjoner om til enhver tid å ansette de som er best kvalifiserte, en nødvendighet for å frambringe fremragende forskning, og dette prinsippet mener Forskerforbundet ved NTNU må gjelde også i tilfeller der eventuelt geografisk opphav spiller inn.

Rekruttering av ansatte er en vanskelig prosess, på flere sider av ansettelsesprosessen. I dag er ansvaret for lisensiering og vurdering i stor grad lagt på den som ansetter, noe som skaper redsel for å gjøre feil. Da er det enklere å stramme til for «å unngå problemene». Det bidrar også til å skape en følelse av at man må skylde på noen andre i tilfelle noe går galt.

Som del av det internasjonale forskersamfunn bør fokuset for et universitet først og fremst ligge på kvalifikasjonsprinsippet. Vi skal finne den best kvalifiserte til stillingen. Så bør de som har kompetanse på det sjekke om personen utgjør en trussel for nasjonal sikkerhet. Å drive ansvarlig internasjonalt samarbeid er ikke, og skal ikke være, risikofritt. EU anmoder om at all forskning skal være «så åpen som mulig, så lukket om nødvendig». Dette innebærer blant annet å bruke nødvendige ressurser og tid på å vurdere alle søkere til en stilling, uavhengig av etnisitet, geografisk opphav og tidligere erfaringer. Det skal Forskerforbundet ved NTNU fortsette å jobbe for at skal skje med alle våre medlemmer og andre som ønsker å bidra til kunnskapssamfunnet Norge. Søkere og ansatte skal oppleve at de blir behandlet rettferdig, og med de ressurser som trengs for den jobben.

Den strenge praktiseringen av eksportkontrollforskriften skaper også problemer for ansatte som allerede er til stede i fagmiljøene. Ikke bare kan de potensielt bli uglesett om de har feil geografisk opphav, men vi har også eksempler på at professorer allerede ansatt ved UH-institusjoner behandler ansettelser ulikt, der professorer fra sanksjonerte land er mer restriktive i tilsetting av stipendiater fra egne hjemland enn andre nasjonaliteter. Vi har også saker der stipendiater fra sanksjonerte land sliter med å komme tilbake i stilling etter lovlige permisjoner, grunnet nye krav eller utstyr på arbeidsplassen. Slik kan vi ikke ha det. Institusjonen har et ansvar for å skape arbeidsmiljøer som ivaretar alle, og dagens praktisering av eksportkontrollforskriften er ikke tillitsskapende.

Vi ser gode tendenser til at enkeltinstitusjoner gjør prisverdige forsøk på å følge retningslinjene, og å fortolke disse på en adekvat måte. Strukturelt er det like fullt et problem for sektoren om den vanlige praksisen blir å diskvalifisere søkere før utlysning. Problemet virker å være at vi strammer inn, vi gjør verdivurderinger som er diffuse og vi utelukker potensielt gode søkere grunnet manglende vilje til å gjøre jobben.

Det er strukturelt problem for sektoren, og Forskerforbundet ved NTNU vil fortsette å jobbe hardt for å forandre praksisen og sørge for at våre medlemmer og kolleger blir behandlet på en riktig og rettferdig måte. Dette arbeidet er vi sikre på at Forskerforbundet som helhet ønsker å bidra til, og at fagseminaret med DEKSA den 11. desember vil bidra positivt til.

Lærer dere ikke fra erfaring? Hvorfor diskriminerer NTNU fortsatt iranske studenter?