Kronikk | Kunstig intelligens


Kunstig intelligens vil få store konsekvenser for samfunnet vårt. Som fagforening for forskere og kunnskapsarbeidere, er Forskerforbundet spesielt opptatt av hvordan KI kan påvirke vilkårene i arbeidslivet, hverdagen til kunnskapsarbeidere og kvaliteten i forskning og høyere utdanning.
Når vi jobber med KI, ligger det noen grunnleggende prinsipper til grunn:
Disse prinsippene ligger til grunn når Forskerforbundet engasjerer seg i spørsmål knyttet til KI.
I vårt innspill til Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalget) har vi blant annet lagt vekt på at innføring av KI krever betydelige investeringer. Vi ber om en kartlegging av de ansattes opplæringsbehov, og understreker at opplæringen er arbeidsgivers ansvar. Det er avgjørende at den akademiske friheten ivaretas, og beslutninger om KI-verktøy må ikke frata de ansatte metodefrihet eller faglig skjønn. Viktige beslutninger om KI i undervisningen må tas i organer der ansatte er representert, og ikke overlates til administrative IT-enheter.
Sammen med NTL og Tekna har vi krevd at ansatte og tillitsvalgte må involveres gjennom hele livsløpet til digitale tjenester, også kunstig intelligens og automatiserte beslutningsstøttesystemer. Vi advarer dessuten mot at effektiviseringsgevinster tas ut før nye systemer fungerer godt i praksis.
I en høringsuttalelse til åndsverksloven har vi tatt til orde for tiltak som gir bedre vern av opphavernes økonomiske og ideelle interesser. Vi er også opptatt av at forskningsinstitusjonene skal kunne lagre materiale for etterprøving og kvalitetskontroll, og at det utarbeides standardiserte, brukervennlige løsninger for å reservere seg mot kommersiell tekst- og datautvinning.
Som del av Unio er vi godt på vei til å få på plass kompetanseutviklingsmidler til et forskningsprosjekt om medbestemmelse ved digitalisering, og særlig KI, i statlig sektor. Målet er å utvikle en veileder eller et rammeverk for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal sikres medvirkning og medbestemmelse når KI og andre digitale løsninger innføres. Unio har også satt KI på dagsorden i en partssammensatt gruppe i staten, samt spilt inn KI som særskilt tematikk i reforhandling av Særavtalen om opplæring og videreutdanning i staten.
Forskerforbundet har et utstrakt internasjonalt samarbeid der KI er et viktig tema. Gjennom Education International, ETUCE og våre nordiske søsterorganisasjoner arbeider vi for bedre internasjonal regulering knyttet til blant annet medbestemmelse, akademisk frihet, opphavsrett og personvern. ETUCE har i samarbeid med European Trade Union Institute utarbeidet boka “Governing Artificial Intelligence in Higher Education Sector”, som viser hvordan KI påvirker styring, maktforhold og arbeidsvilkår i akademia. Med KI som viktig bakgrunn jobbes det nå med en revisjon av «The UNESCO Recommendation concerning the Status of Higher-Education Teaching Personnel» og Forskerforbundet bidrar aktivt i denne prosessen.
KI har vært tema på en rekke møter og seminarer internt i Forskerforbundet, som på vårt Landsråd i vår og på Forskningspolitisk seminar i fjor høst. Og det vil helt sikkert bli flere. Vi er opptatt av å få fram våre medlemmers erfaringer, bekymringer, ideer og mulige løsninger knyttet til arbeidet med KI, både på lokalt og nasjonalt nivå. Ikke minst er det et mål at tillitsvalgte kan lære av hverandre. I tillegg har vi et eget Opphavsrettsutvalg, ledet av professor Torger Kielland, som gir råd om opphavsrettslige spørsmål.
Arbeidet med KI er nybrottsarbeid som må gjøres i fart. Men prinsippene som ligger til grunn, er velprøvde for oss som fagforening: Medbestemmelse. Tydelige kjøreregler. Internasjonalt samarbeid. Faglig skjønn og akademisk frihet.
Publisert 28. oktober 2026 kl. 12:14