«Norge er under omstilling, og forskning er en nøkkel til å løse de store samfunnsutfordringene og sikre norsk konkurransekraft. Men hva hvis færre studenter og doktorgradskandidater ønsker seg en forskerkarriere? Hvordan går det med omstillingen til kunnskapssamfunnet da?», skriver de.
Bakteppet er at flere undersøkelser kan tyde på at unge anser det som mindre attraktivt å bli forsker. Lønnsutviklingen i staten har ikke holdt tritt med privat sektor. Samtidig kommer en pensjonsbølge der nesten annenhver professor må erstattes innen få år, ifølge forskningsinstituttet NIFU.
Kunnskapsminister Henrik Asheim, UiO-rektor Svein Stølen, HiOA-rektor Curt Rice, UiB-rektor Dag Rune Olsen, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF og NIFU-direktør Sveinung Skule er blant dem som skal holde innlegg eller debattere på konferansen. Du kan følge hele arrangementet her:
Har du problemer med å se videoen på mobil? Forsøk å snu skjermen 90 grader.
– Må være konkurransedyktig
– Etter hvert finner doktorgradskandidater karriereveier utenfor akademia, og det har vi sett på som positivt. Men vi har i en tid forsøkt å rope et varsko om at nå må dere passe på at dere er konkurransedyktige om disse toppfolkene, at dere greier å gripe fatt i dem, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
Han minner også om at det er ventet stor aldersavgang i akademia, samtidig som det blir stadig flere studenter.
– Hvor konkurransedyktig er akademia i kampen om disse talentene?
– Det er ikke noe godt tegn når unge forskere sier at de er usikre på om de vil anbefale en forskerkarriere, sier han og henviser til en undersøkelse gjennomført av Akademiet for yngre forskere (se faktaboks).
– Man skulle tro at de unge i startfasen skulle være litt mer entusiastiske.
Gripende fortellinger fra salen
Han forteller om en debatt han nylig var på i Trondheim om midlertidighet i akademia.
– Institusjonen ga uttrykk for at de var i ferd med å få til en positiv endring. Men det var ganske gripende å høre en del fortellinger fra salen, om folk som hadde gått i årevis uten å bli sikret fast jobb eller ordentlige arbeidsbetingelser.
Han minner om at de private høyskolene har lav midlertidighet sammenlignet med statlige universiteter og høyskoler.
– Dette er en kultur i akademia som ikke er så heldig. Men så er det jo andre som vinner dem. Jeg besøkte også flere forskningsinstitutter i Trondheim, hvor folk har gått fra NTNU til et forskningsinstitutt som betaler høyere lønn og tilbyr en interessant fast jobb. Så akademia må passe på at de har de talentene som de trenger.
– Er du bekymret for rekrutteringen til forskeryrket?
– Jeg synes det er grunn til å være særlig oppmerksom på denne problemstillingen. Jeg tror ikke alltid at institusjonslederne ser alvoret.
– Hvis akademia taper konkurransen om de med doktorgrad, hva blir konsekvensen av det?
– Da når jo ikke Norge sitt ambisiøse mål om å sikre forskning i verdensklasse.
Aaslestad minner om at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i 2014 presenterte syv punkter han sa han ville jobbe spesielt for i sin tid som forskningsminister. Ett av dem var «rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling» for vitenskapelig ansatte.
– Han har vel innrømmet at han ikke har fått gjort nok med det, så nå er tiden inne for å sette inn støtet her, sier Aaslestad.
– Hva er det som holder talentene tilbake?
– Forskning er per definisjon langsiktig. Når man jobber på kortidskontrakter, får man ikke fullført prosjektene man er i gang med, man får ikke sett resultatene. Alle nevner langsiktighet i forskning, med unntak av det som handler om ansettelsesforhold. Og jeg hører også fra våre yngre medlemmer at det er en del kvalitetsparametre som ikke virker særlig inspirerende. Å oppnå flest mulig publiseringspoeng, er ikke nødvendigvis det som er driveren til en forsker som vil utforske hvordan verden henger sammen. Et for teknokratisk regime knyttet til forskningskvalitet, kan virke for lite stimulerende, sier Aaslestad.
Han nevner igjen utryggheten som følger med å jobbe midlertidig, og at lønnsveksten for forskere har vært større i privat enn offentlig sektor.
– Jeg skulle gjerne sett at lederne for universiteter og høyskoler hadde større forståelse for at vi sammen må jobbe for bedre lønnsutvikling for våre grupper.
– Har du fått signaler om at det er vanskelig å rekruttere forskere? Er det noen som sier det?
– I enkelte fag er det vanskelig å rekruttere folk. Og du ser jo at det i en del fag, kanskje særlig innenfor IT, at folk forsvinner inn i næringslivet før forskning greier å gripe tak i dem. Det gjelder også en del innen medisin, at folk velger helt andre karriereveier.
– Man hører vel kanskje oftere at det er mange søkere enn at det er vanskelig å rekruttere?
– Ja, det kommer nok litt an på hvor. Spør Universitetet i Tromsø, da vil du nok få høre hvor vanskelig det er å få folk til å komme dit, for eksempel. En ting er institusjon, en annen ting er fag. Jeg husker fag som datalingvistikk ved NTNU. Der sluttet folk med en gang etter hovedfag og gikk inn i det private næringsliv, slik at man ikke fikk opp forskningen.
Blir det færre som vil forske?
I sitt «kunnskapsnotat» til seminaret viser Forskerforbundet til flere undersøkelser.
Den ene, en NIFU-undersøkelse fra tidligere i år, sier at en synkende andel av doktorgradskandidatene ser en forskerkarriere som attraktiv. 61 prosent av norske doktorgradskandidater sa at de har ambisjoner om en forskerkarriere, som er en nedgang på rundt 10 prosentpoeng sammenlignet med for ti år siden. Men i disse årene har det også blitt langt flere som tar doktorgrad. Undersøkelsen sier ikke noe om at det totalt sett er færre som vil bli forskere. Undersøkelsen fra Akademiet for yngre forskere (AYF) har «ikke et representativt utvalg å generalisere ut fra», ifølge rapporten. Det har etter alt å dømme heller ikke Karrierebarometeret, som blant annet fastslår at en synkende andel av masterstudentene ser en vitenskapelig karriere som attraktiv. Om undersøkelsen skriver Forskerforbundet at «respondentene samles av Karrierestart.no, som inviterer studenter som er registrert som medlemmer hos dem.»
– Hvor sikre er dere på faktagrunnlaget deres?
– Vi vet nok til å ta opp denne problemstillingen, samlet sett tegner undersøkelsene et bilde som gir grunn til bekymring. Konferansen handler om kampen om talentene, og vi mener å se at det er en pågående kamp og at en bør være seg bevisst at det nå er mange som er interessert i de gode kandidatene. Det ser vi på som positivt. Og så må man passe på. Det er ikke noen undergang for akademia, det er ikke det vi prøver å få frem, sier Aaslestad.
Les også:
De var unge forskertalenter. Derfor sluttet de i akademia.
