Av Svenn-Erik Mamelund, professor i demografi ved Oslomet
Publisert 1. august 2024 kl. 08:54
En venn av meg som er snekker, sa til meg for noen år siden at «alle kan sette opp et kjøkken, det er kjempelett».
«Å, sier du det» sa jeg. «Men det stemmer ikke, da kunne bare alle gjøre det i morgen, og da har ikke du lenger noen jobb?».
«Dessuten, du har jo opparbeidet en fagkompetanse over flere år, er du ikke stolt av det?», sa jeg.
Jo, det var han.
Denne samtalen fikk meg til å tenke på om hvem som helst kunne gjøre jobben min som forsker og flytte fronten i pandemiforskningen.
Ikke minst tenkte jeg også på om vår lange utdanning og erfaring er noe som gir oss fagstolthet?
Kameraten min sa samtidig at «selvfølgelig kan jeg ikke gjøre jobben din, du har doktorgrad og greier».
En måte å vise at vi er stolte av faget på, kan gjøres gjennom seremonier og å utstede diplomer.
Jeg husker at vi studentene feiret hverandre når vi var ferdige med hovedfag (master) i samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo og at mitt hovedfagsdiplom ble sendt til meg rekommandert. Jeg hentet det på Skedsmokorset postkontor i 1998.
Kona mi er blomsterdekoratør og ble feiret sammen med alle andre i Oslo som hadde tatt fagbrev i 1993. Det var pomp og prakt, med familie og venner til stede og utdeling av fagbrev av ordføreren.
Mitt hovedfagsdiplom var i grå og kjedelig telegramstil og ligger til dags dato i en skuff, mens konas fagbrev i gullskrift er innrammet. Tilsvarende fagbrev henger oppe på veggene i mange fagbedrifter rundt omkring i Norge.
Det viser at bedriftene holder mål faglig og det viser stolthet.
Hvor mange akademikere har doktorgradsdiplomet sitt hengende på veggen på kontoret?
Jeg har det.
Det ble hentet ned fra loftet i 2020. Da rammet jeg det inn sammen med et diplom jeg fikk fra OsloMet – det var formidlingsprisen i forbindelse med utstrakt og faglig god formidling nasjonalt og internasjonalt under den første fasen av COVID-19 pandemien.
Hvor mange andre akademikere har doktorgradsdiplomet hengende på veggen for å vise faglig dugelighet og stolthet av seg selv, sitt fag og institusjon?
Jeg tror svaret er få, men at vi kan starte her, med å henge opp diplomet for å vise at man er stolt og akademiker.
Det er ikke lite, og kan være en trøst og en påminning om at vi tross alt er (veldig) viktige i en tid med kraftige nedskjæringer i UH-sektoren.
Ps. Jeg har en kollega som fikk diplom fra kongen for beste hovedoppgave (master) på 1990-tallet. Jeg fikk vite dette da vi skulle ha en fortrolig samtale på kollegaens kontor, vi lukket døra og bak døren hang diplomet slik at det ikke var synlig for andre enn innehaveren.
