Ansiktsdekkende plagg kan bli forbudt allerede til høsten

Av Liv Rønnaug Lilleåsen

Publisert 23. mars 2018

I dag la regjeringen fram det nasjonale lovforslaget for alle utdanningsinstitusjonene.

– Elever, studenter og lærere må kunne se ansiktene til hverandre. Det er avgjørende for et godt læringsmiljø, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på pressekonferansen i formiddag.

– Dette støtter også flertallet av høringsuttalelsene, og vi mener å ha funnet en god balanse mellom hensynet til et godt læringsmiljø og individets frihet. 

Regjeringen sendte i dag det nasjonale lovforslaget inn til Stortinget, om å forby ansiktsdekkende plagg ved alle utdanningsinstitusjoner, skoler og barnehager i Norge.

Saken skal opp til behandling i Stortinget i løpet av våren.

Dersom det blir flertall kan forbudet innføres allerede fra skolestart i august i år. Det er ventet at forslaget vil få flertall, hvor både KrF, Ap, Sp og SV har uttalt at de vil støtte det.

– Hva synes du som Venstre-politiker om å bestemme hva folk skal ha på seg og ikke?

– For oss i Venstre har det vært viktig å ramme dette regelverket inn, slik at forbudet kun gjelder i undervisningssituasjonen. Studenter som får en som foreleser ikledd nikab, vil få en helt annen opplevelse enn når man ser ansiktet. Ellers skal folk få velge selv hva de kan gå med og ikke, sier Nybø.

Slik er lovforslaget – kan miste jobben

Forbudet gjelder for plagg som for eksempel nikab, finlandshette og masker, og ikke for bruk av hijab eller lue. Samtidig er det unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige forhold, som for eksempel verneutstyr eller munnbind.

Det er kun i undervisningssituasjon at forbudet gjelder for studenter og ansatte i både privat og offentlig sektor. Det er altså lov med ansiktsdekkende plagg i pauser, i kantina eller selvstudium i lesesalen.

Frp-leder Siv Jensen sier at institusjonene selv skal få håndheve forbudet, og at det skal være tydelig hvilke reaksjoner de kan benytte.

– Man skal først forsøke gjennom dialog. Hvis ikke det fungerer, kan man benytte reaksjoner. Ytterste konsekvens er bortvisning. For nyankomne innvandrere kan det innebære stans i undervisningen, mens ansatte som bryter reglene kan miste jobben.

Stor motstand

Regjeringen varslet i juni i fjor at de ønsket en lignende forbud i alle norske utdanningsinstitusjoner, og saken ble sendt ut på høring med frist 20. september.

Departementet har nå mottatt nærmere 600 høringssvar, og de fleste institusjoner innen høyere utdanning følger Universitets- og høgskolerådet (UHR) sitt standpunkt om å gå imot et statlig forbud.

– Har dere lyttet og tatt hensyn?

– De fleste universitetene og høgskolene sier det er sjelden de møter denne problematikken i studiehverdagen. Men vi har lyttet nettopp ved å begrense regelverket til å kun gjelde i undervisningssituasjon. Det er vi veldig fornøyde med, svarer Nybø.

I dag kan man innføre lokale forbud, slik blant annet Oslo-skolen og flere videregående skoler i Østfold og Akershus har gjort.