Arbeidstid i akademia: – Vi kan ikke ha en kultur hvor du må jobbe 50-60 timer for å nå langt
Annonse
Annonse

Arbeidstid i akademia: – Vi kan ikke ha en kultur hvor du må jobbe 50-60 timer for å nå langt

Av Julia Loge

Publisert 22. desember 2021

Stipendiat Anders Skyrud Danielsen tror ikke dagens unge forskere vil videreføre 50-timersukene.

– Jeg er avhengig av at denne jobben i sum har like gode fordeler som andre jobber. Friheten er en stor fordel, men lønnen kan ikke konkurrere med det jeg kunne fått i privat næringsliv. Da kan ikke jobben også ha en massiv ulempe i 50 prosent mer arbeidstid enn andre jobber.

Anders Skyrud Danielsen er stipendiat i epidemiologi ved Oslo Universitetssykehus. Han mener det går et generasjonsskille i spørsmålet om arbeidstid: Mens eldre forskere kunne jobbe 50-timers uker og overlate hus og familie til andre, mener han at stadig flere yngre ønsker mer normale arbeidstider.

Annonse

– Jeg har snakket med eldre forskere som sier eksplisitt at «du som er i generasjonen etter oss trenger ikke gjøre det på denne måten», sier han.

45 timer i uken

– Alle jobber veldig mye.

Slik oppsummerte seniorrådgiver Kaja Wendt i Nifu den siste tidsbrukundersøkelsen fra Nifu.

De fleste fagansatte ved universiteter og høyskoler jobber mellom 44,7 og 46,1 timer i uken. Professorer jobber enda mer, i snitt 12 timer mer enn ordinær arbeidstid.

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske, var et hovedfunn i undersøkelsen.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind karakteriserer dette som «fritidsforskning» fordi mange bruker mer av fritiden sin til jobb enn de egentlig vil, og det er ofte forskningsoppgavene som skyves over i fritiden.

– Fire av fem bruker mer av fritiden sin enn ønskelig på jobb. Realiteten i dag er at det drives rovdrift på vitenskapelige arbeidstakere, sa Lind da Nifu presenterte tallene.

Som forhandlingsleder for Unio i møte med staten opplever Lind også at det er vanskelig å få andre yrkesgrupper til å forstå hvor mye mange vitenskapelig ansatte jobber, fordi de fleste er ansatt i «særlig uavhengig stilling» og dermed verken fører timer eller får betalt for timene de jobber ut over ordinær arbeidstid.

– Også akademikere må få lov til å ha et liv

– Jeg er ganske sikker på at man kan gjøre denne jobben innenfor 37,5 timer i uken. Man bør nok behandle det mer som en vanlig jobb og ikke som et kall, sier Danielsen

Han prøver å skrive ned hvor mye han jobber, slik at han også kan ta en dag fri etter mye ekstratid. Han mener at innenfor 37,5 timer i uken får han gjort forskningen sin, og har tid til både fagfellevurderinger, konferansedeltakelse og noen sideprosjekter. Dermed mener han at det ikke er umulig å både ha ambisjoner om en karriere i akademia og normale arbeidsdager.

– Det er en ukultur i akademia, sier han. – Vi kan ikke ha en kultur hvor du må jobbe 50-60 timer for å nå langt.

Internasjonalt press

Der Danielsen får støtte fra veileder og kollegaer i ønsket sitt om å ha en sunnere balanse mellom jobb og fritid, opplever han at det er et sterkere press utenfra.

– Det er ytre krefter som presser på arbeidskulturen i norsk akademia og prøver å påvirke den i mer internasjonal retning.

Han forteller at han har jobbet med utenlandske forskere som syntes det var vanskelig å forstå norsk sommerferie.

– Den typen lange ferier, det er ikke ofte at internasjonale forskere unner seg det.

  • Les også: