Av Lisbet Jære
Publisert 3. april 2025 kl. 15:18
Bildene av Musk med ei motorsag som han svinger over offentlig sektor har gått verden over. Mindre kjent er det at arkitekten bak motorsaga er Argentinas president Javier Milei. Han ga ei motorsag med påskriften «Viva la libertad, carajo» (Lenge leve friheten, for pokker) i gave til Musk i februar.
– Siden Milei ble president november 2023, har alt forandret seg radikalt. Vi har gått fra en pandemi der forskere hadde høy anerkjennelse, til at vi blir framstilt som snyltere som får penger fra staten uten å gi noe tilbake. Det er som om vi må be om unnskyldning for å være forsker, sier Sergio Alberto Dassie, professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Cordoba.
Siden han begynte å jobbe der for 39 år siden har universitetet overlevd både korrupte regjeringer og kriser, som da Argentina gikk bankerott i 2001 og hadde fem presidenter på to uker. Men nå skjelver det kraftig i grunnvollene til universitetet, som med sine 400 år, er et av de eldste i Latin-Amerika.
Den 6. mars signerte 68 nobelprisvinnere et brev til Milei der de uttrykker bekymring for at det argentinske forskningssystemet «nærmer seg et farlig stup» på grunn av drastiske kutt til universitetene og til Argentinas råd for vitenskapelig og teknisk forskning (CONICET), ifølge Reuters. Dassie er glad for nobelprisvinnernes støtte, og for å kunne fortelle om det dramatiske som skjer til et publikum utenfor Argentina.
– Først en god nyhet. Det er at de ansatte ved CONICET og universitetene fortsatt får lønn.
Men fordi den ikke har blitt justert i tråd med inflasjon, får de bare utbetalt rundt to tredjedeler av det de fikk før Milei ble president. Argentinas problem med inflasjon er historisk. I oktober 2024 var den verdens høyeste, og lå på 237 prosent, ifølge Forbes.
– Når det gjelder de dårlige nyhetene, så kan vi holde på til langt på kveld. Vi kan jo begynne med å snakke om mangelen på midler. Det er nesten ingen nye utlysninger, og staten betaler heller ikke ut penger til prosjekter som allerede har fått innvilget finansiering. Milei har sagt at han vil stenge hele CONICET, sier Dassie.
I Argentina kanaliseres mesteparten av forskningen gjennom CONICET, som er arbeidsgiver for de fleste vitenskapelige ansatte og inndelt etter tematiske områder. Dassio er direktør for Instituto de Investigaciones en Fisicoquímica de Córdoba (INFIQ) med over 200 forskere.
Milei kaller seg en anarki-kapitalist og er en nykommer i argentinsk politikk. Ytre høyre-partiet Frihetsframskritt ble dannet i 2021.
– Motorsaga er blitt selve symbolet på Mileis lederskap, og i februar overrakte han egenhendig ei motorsag til Elon Musk. Slik som Trump er han opptatt av å skjære drastisk ned på offentlig sektor, og er sterkt imot alt som har med mangfold, likestilling, ytringsfrihet, klima og miljø og gjøre, forteller Jorge Gabriel Foa Torres. Han er professor ved Universitet i Villa Maria, og forsker ved CONICET.
Vi snakker over WhatsApp en mandag i midten av mars da universitetsansatte over hele Argentina streiker. Svetten pipler i panna på statsviteren i sommervarmen, han er ekspert på populisme og nyliberalisme, og det er tema som har fått ny aktualitet i Argentina.
– Milei vant valget fordi han nådde fram på sosiale medier. Dette er politikk minutt for minutt, dag for dag, alt etter hva som sies på X som er ytre høyres fremste kommunikasjonskanal. Det er en aggresjon uten sidestykke, sier Torres.
Argentina har skilt seg ut fra andre land i Latin-Amerika med gratis universiteter, offentlig helsetilbud og en stor middelklasse. De har også tatt et solid oppgjør med militærdiktaturet (1976–1983), i motsetning til for eksempel nabolandet Chile. En norsk forsker som er godt kjent med argentinske forhold, er Guro Nore Fløgstad, professor i lingvistikk og norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har doktorgrad i argentinsk-spansk, og har hatt flere forskeropphold ved Universitetet i Buenos Aires (UBA).
– De store kuttene er blitt møtt med massive protester. Dette sier noe om hvor sterkt den offentlige universitetsutdanningen står, og den tradisjonen argentinerne har for å protestere. Demonstrasjonene har også ført til at noen av kuttene er blitt reverserte, sier Fløgstad.
Hun synes det er viktig at vi retter blikket mot Argentina i en tid der akademisk frihet og forskningens vilkår slår sprekker. Det kan ikke minst gi et nyttig perspektiv på det som skjer i USA.
Fløgstad er leder for Akademiet for yngre forskere og opptatt av hvordan spesielt de unge rammes.
– For unge forskere er det en katastrofe. Det hindrer rekrutteringen, og det er mange forskningsmiljøer som står i fare for å forsvinne, sier Fløgstad som akkurat har kommet tilbake fra Buenos Aires. Der møtte hun Iván Gabriel Dalmau, leder for det argentinske akademiet for unge forskere.
– Det drives en svertekampanje som først og fremst er rettet mot samfunnsfag og humaniora. De trekker fram kuriøse eksempler, som forskning på Batman og Løvenes konge tatt ut av kontekst, for å illustrere hvor bortkastet forskning er, forteller Dalmau, professor i sosiologi ved UBA og forsker ved CONICET.
Situasjonen er dramatisk på alle måter. Dalmau sier at selv om stigmatiseringen i langt mindre grad rammer naturvitenskap og fag som medisin, er det de som i realiteten er hardest rammet. Samfunnsfag og humaniora kan tross alt forske på lavbluss så lenge de har bøker og artikler.
– Min kone er molekylærbiologi. De er avhengige av utstyr og laboratorier for å jobbe. Siden det ikke en gang er penger til vedlikehold, er det fare for at laboratorier vil kollapse. Noen snakker om å bruke penger fra egen lomme.
Han er spesielt bekymret for 850 unge forskere som i et og et halvt år har ventet på å bli tatt inn i CONICET. De har vunnet fram i en stor utlysning, og har i teorien rett til å bli ansatt.
– Dette skjer i dag i Argentina, men vi ser tendenser til angrep på akademia i mange land. Nå er det viktig at vi står sammen og samarbeider internasjonalt, sier Dalmau.
Hvordan kan det som skjer være lovlig? Dassie forteller at mange har stilt seg det spørsmålet. Han er del av nettverket RAICYT (Red de Autoridades de Institutos de Ciencia y Tecnología) bestående av forskningsledere som har begynt å ta saker for retten.
– En av sakene handler om at myndighetene har fryst penger til forskning fra Den interamerikanske utviklingsbanken (BID). Dette er internasjonale midler som er destinert til forskning, og ikke kan brukes til noe annet. Hvor er de blitt av?
Dassie beskriver en hverdag fylt av uro og frykt. I stedet for å bruke tid på forskning, går den med til bekymringer, klager og protester.
– Vi vet ikke hva som skjer i morgen, vi må se an situasjonen dag for dag. Det verste av alt er usikkerheten.
