Ber regjeringen droppe rigid arealnorm
LUKK
Annonse
Annonse

Ber regjeringen droppe rigid arealnorm

Av Julia Loge og Liv Rønnaug B. Lilleåsen

Publisert 26. april 2018 kl. 10:02

Forskerforbundet oppfordrer statsråd Mæland og Nybø til å tenke annerledes om åpne kontorlandskap.

– Målet med utforming av arbeidsplasser må være å sikre høy kvalitet på arbeidet som skal gjøres der. Statens rigide arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt står i veien for dette målet, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad på deres nettsider.

Han ber kommunalminister Monica Mæland og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til å tenke annerledes.

– Jeg oppfordrer dem til å legge bort Statsbyggs rigide arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt, og i stedet legge til rette for mer fleksible og kunnskapsbaserte prosesser i dialog med de ansatte.

I går sendte NRK1 Brennpunkt-dokumentaren om hvordan statlige kontorer er i endring.

Misnøyen er stor og debatten har rast ved flere universiteter og høyskoler etter at regjeringen i 2016 vedtok en maksbegrensning: Statlige nybygg skal ha 23 kvadratmeter per ansatt, slik Forskerforum har fortalt om tidligere.

– Dokumentaren bekrefter forbundets erfaringer

Forbundsleder Aaslestad mener NRK-dokumentaren bekrefter Forskerforbundets erfaringer med nye byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

– Vår erfaring er at de ansatte ikke lyttes til, og at medvirkningen er for dårlig. De ansatte inkluderes først i slutten av byggeprosessen, når de fleste viktige avgjørelsene allerede er tatt. Det gir dårligere løsninger, sier Aaslestad.

Han mener myndighetene bør tenke mer langsiktig i arbeidet med nye bygg og kontorløsninger.

– Når samfunnet bruker milliarder av kroner på nye bygg, bør de bygges på en måte som sikrer høy kvalitet i et langsiktig perspektiv. Å flytte kunnskapsarbeidere til åpne kontorlandskap er en billig løsning på kort sikt, men kostbart på lang sikt. Økt sykefravær og lavere produktivitet er dårlig samfunnsøkonomi.

Frykter at ansatte kan bli syke

Ved Høgskolen i Volda planlegges det åpent landskap, og Forskerforbundets klubbleder frykter nå at ansatte kan bli syke av å miste arbeidsroen i nytt mediebygg.

– Folk som er avhengige av arbeidsro kan bli syke av å bli presset ut i åpne jobblandskap på heltid, sier klubbleder Erling Sivertsen i Forskerforbundet ved Høgskolen i Volda til Sunnmørsposten.

Høyskolen planlegger et nybygg for mediefag. Det er Statsbygg som er utbygger og eier, og som så skal leie bygget til høyskolen, og de følger den statlige normen om maks 23 kvadratmeter per ansatt.

– Det vil stå som et paradoks dersom en vitenskapelig institusjon som HVO ikke legger til grunn et oppdatert kunnskapsgrunnlag som Bakke/Fostervold gir, der de på det sterkeste advarer mot aktivitetsbaserte arbeidsplasser, sier han og viser til overlege og arbeidsmedisiner Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet, og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo, som blant annet er omtalt i NRK-dokumentaren om kontorlandskap.

Direktør Karen L. Jacobsen kan ikke love at innspillene fra fagforeningen blir tatt til følge, selv om de er opptatt av at de ansatte skal være fornøyde med arbeidsplassen.

– Men vi har klare normer og rammer å forholde oss til. Vi kan ikke komme med ønske om bare cellekontor for eksempel. Da ville hele prosjektet blitt kansellert, og det vil vi i alle fall ikke, sier Jacobsen til lokalavisen.

Landsdekkende motstand

Ved NTNU har ansatte startet et opprop mot åpne landskap, som i dag har samlet 934 underskrifter.

«Jeg trenger rom til å tenke alene og produsere forskning. Sensitivt materiale må jobbes med i et lukket rom for å ivareta personvern – spesielt når jeg har videomateriale som forskingsmedia. I tillegg må jeg tenke alene for å forberede kvalitetsundervisning», skriver en av de som har skrevet under på oppropet.

Statsbyggs administrerende direktør, Harald Nikolaisen, skriver dette i et innlegg i Forskerforum:

«Mange spørsmål må besvares før vår kunde bestemmer seg for hva som er den beste løsningen for dem. I dette arbeidet er det opplagt nyttig at virksomheten trekker veksler på sine medarbeideres kompetanse og innspill. Samtidig stilles det krav til ledelsen som skal manøvrere virksomheten inn i fremtidens arbeidsplass».

Han mener at forskningen ikke er like entydig som Sivertsen legger opp til, og hevder at arealnormen er basert på løsninger i EU-land, erfaringer og løsninger i privat sektor, forskning, Statsbyggs faglige vurderinger og erfaringer fra egne bygg.

– Med andre ord, et variert kunnskapsgrunnlag. Arealnormen er satt høyere i Norge enn i EU, skriver Nikolaisen.

  • LES: