Av Julia Loge
Publisert 5. mai 2020 kl. 23:22
– Normalt kommer det ikke store endringer for vår sektor i revidert statsbudsjett. Men det er lite som er normalt akkurat nå. NTNU forventer derfor en økonomisk styrking av sektorens budsjetter for 2020, spesielt på utdanningssiden, sier NTNU-rektor Anne Borg til Forskerforum.
Revidert nasjonalbudsjett 2020 blir lagt frem tirsdag 12. mai. Der kan regjeringen gi tilleggsbevilgninger og gjøre omprioriteringer i statsbudsjettet og arbeidet med det reviderte budsjettet begynner så snart budsjettet er vedtatt. For eksempel la interesseorganisasjonen Universitet- og høgskolerådet (UHR) ut sine innspill allerede før jul. Men mye har skjedd med norsk økonomi siden nyttår.
– Universitetet i Bergen og de forskjellige institusjonene har spilt inn sine konkrete behov tidligere, men siden da har veldig mye skjedd gjennom koronasituasjonen. Det betyr at vi økonomisk sett befinner oss i en annen situasjon og må tenke annerledes om økonomisk prioriteringer, sier Dag Rune Olsen, som er leder for UHR og rektor ved Universitetet i Bergen.
Flere milliarder kroner har blitt delt ut til bedrifter som er rammet av koronakrisen. Dette kan kalles motkonjunkturpolitikk, som betyr at staten bruker ekstra mye penger når næringslivet bruker ekstra lite. Olsen regner med at dette blir hovedtendensen i det reviderte nasjonalbudsjettet.
– Jeg forventer at vi ser en relativt solid påplussing i antall studieplasser som et konkret motkonjunkturtiltak, sier Olsen.
Både Olsen og NTNU-rektoren viser til de rekordhøye søkertallene.
– Vi vet at det som følge av koronakrisen, reiserestriksjoner og økt søkertall vil være behov for økt studiekapasitet, både på kort og på lang sikt. Derfor forventer NTNU en tildeling av studieplasser og stipendiatstillinger i revidert nasjonalbudsjett, sier Anne Borg.
Denne forventnigen blir trolig innfridd, for Kunnskapsdepartementet har bedt alle universitetene og høyskolene om å sende inn en oversikt over hvor de kan øke antallet studieplasser og rekrutteringsstillinger.
«En betydelig økning av utdanningstilbudet fra og med høsten 2020 vil kunne bidra til at flest mulig av de som er kvalifiserte for utdanninger der det forventes å være samfunnsmessige behov, kan få et tilbud. Regjeringen vurderer omfanget på og hvordan et slikt kompetanseløft kan innrettes, og flere studieplasser i universiteter og høyskoler vil være en sentral del», skrev ekspedisjonssjef Knut Børve i et brev fra Kunnskapsdepartementet 24. april og ba om innspill til revidert nasjonalbudsjett.
Olsen håper også på flere stipendiatstillinger, fortsatt i tråd med Kunnskapsdepartements brev.
Også rektor ved UiT – Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, forventer flere studieplasser, men vil ikke tallfeste dette.
– Det tror jeg at Asheim jobber hardt for å få på plass, sier Husebekk. – Vi spilte inn veldig mange studieplasser, og tenkte på næringene som skal styrkes på andre siden av krisen, som helse, oppdrett og fiskeri, reiseliv. Der er det stort behov for kompetanse og lett å utvide fordi det er mange søkere.
Når universitets- og høyskolesektoren kommer med sine ønskelister har det vært noen gjengangere de siste årene. Flere studieplasser, mer penger til byggeprosjekter og oppussing, og skjerming fra regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), som har ført til prosentvise kutt i bevilgningene fra staten til offentlige virksomheter.
– Iveren etter å opprettholde ABE-kuttet bør forta seg solid i disse dager, sier Olsen, og utdyper: – Jeg tror ikke det er effektivisering av offentlig sektor regjeringen bør være mest opptatt av nå. ABE-kuttet skal redusere administrative oppgaver og sysselsette færre, det er et dårlig signal i en tid med mange permitteringer.
Han håper at regjeringen målretter kuttene, slik at framtidsrettede virksomheter, som universiteter og høyskoler, skjermes.
Statsbudsjettet for 2020 inneholder allerede to store byggeprosjekter. NTNU er lovet 40 millioner kroner til planlegging av campus på Gløshaugen og det nye vikingtidsmuseet ved UiO fikk sin etterlengtede oppstartsbevilgning på 35 millioner kroner.
Det hindrer ikke Borg i å håpe på ytterligere prioritering av bygningsmassen, «enten i form av rehabilitering, ombygging eller nybygging i tråd med planer som foreligger».
– Det er en velkjent sak at slike prosjekter benyttes av myndighetene for å holde hjulene i gang i nedgangstider. Her mangler det ikke prosjekter å ta av, sier Borg.
UiT har også planer for flere byggeprosjekter, for eksempel et nytt museumsbygg, men Husebekk forventer ikke at det kommer penger til så store nye prosjekter i et revidert budsjett, men at de eventuelt legges til statsbudsjettet som presenteres i oktober.
Dag Rune Olsen i Bergen tør likevel håpe på at universitetene ikke trenger å vente så lenge.
– Det ville være et typisk motkonjunkturtiltak og vi vet at det er kapasitet i byggebransjen. Da er det rimelig at man forserer en del av planene som allerede ligger der, i tråd med motkonjunkturtiltak, sier Olsen.
Det som står øverst på Husebekks liste er nye stillinger og oppgradert datasystem for et laboratorie som analyserer DNA-prøver for politi og rettsvesen.
– Jeg har store forventinger til finansiering av Rettsgenetisk senter. Det er fattet flere stortingsvedtak om at UiT skal analysere prøver for politiet. For å få det i gang trenger universitetet en bevilgning for å ansette flere folk.
Men her blir nok Husebekk skuffet, for 4. mai svarte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) på et skriftlig spørsmål fra Stortinget om dette senteret. Arbeiderparti-representanten Martin Henriksen spurte «Vil statsråden sørge for at UiT snarest mulig får de bevilgninger som er nødvendig for å ansette personell og dermed følge opp vedtak slik at RGS kan starte arbeidet som forutsatt av Stortinget snarest mulig?». Men Asheim svarte at dette måtte politidirektoratet og UiT finne penger til innenfor rammene de allerede har fått. Husebekk er ikke enig med Asheim.
– Man kan ikke forvente at universitetet bygger opp en tjeneste for rettspleien og politiet uten å få ekstra bevilgning til det. Det er ikke bare vi, men også politidirektoratet som trenger ekstra. Jeg håper opposisjonen jobber videre med det, nå som det er mindretallsregjering.
