Universitetene i harnisk over nytt ostehøvel-kutt
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjettet 2020:

Universitetene i harnisk over nytt ostehøvel-kutt

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. oktober 2019 kl. 14:40

Regjeringen får det glatte lag fra en samlet universitetssektor over at forskning og høyere utdanning ikke er vernet for statens effektiviseringskutt.

– Det er skuffende at regjeringen viderefører dette kuttet, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Hun viser til at regjeringen fortsetter sitt såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE) for sjette året på rad. Det innebærer at alle statlige virksomheter får sine budsjetter kuttet med 0,5 prosent i 2020, for å effektivisere driften.

Etter flere år med dette kuttet er den samlede innsparingen for landets høyskoler og universiteter bikket 1,2 milliarder kroner. Nå går det ut over den faglige aktiviteten, forteller leder av Universitets- og høyskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

– Vi har en rekke institusjoner som står mitt oppe i store omstillingsprosjekter som fusjoner. Fusjoner koster og man må investere i fusjonene før man kan få en gevinstrealisering. Det er viktig at vi nå ikke kutter slik at det går ut over de faglig robuste miljøene som er i ferd med å dannes, sier Olsen.

Bidrar til nedgang

Både Olsen og Lind har tatt turen til Stortingets vandrehall på budsjettdagen. Lind peker på at regjeringen har lovet en bedre målretting av ABE-kuttet, men at dette løftet nå er brutt.

– Vi ser ingen målretting. Det er lenge siden disse kuttene har gått på avbyråkratisering og effektivisering. Det har blitt reelle kutt som går ut over forskning og utdanning. Det er kritisk at regjeringen fortsetter på denne linjen, sier Lind.

– At de går inn med et flatt kutt bidrar til den realnedgangen vi ser på forskning i statsbudsjettet, sier Lind.

400 stillinger ved UiO

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er heller ikke fornøyd. Han sier at ABE-kuttene totalt sett har vært på 500 millioner kroner for UiO, som tilsvarer en reduksjon på 400 stillinger.

– Det er mye. Det sier seg selv at dette er ikke et rent administrativt kutt. Det går ut over faglig aktivitet. Det fører til at en del av det administrative arbeidet flyttes over på de faglig tilsatte. Det går ut over forskningen deres.

– Men det er vel opp til dere som institusjoner å prioritere hvordan et slikt kutt blir realisert?

– Det er ikke sånn at denne reformen er akkompagnert i et kutt i hva vi må rapportere og gjøre. Det hadde vi jo gjerne sett, at vi hadde hatt en mulighet til å hente det inn på den måten. Sannheten er at vi blir bedt om stadig nye ting.

Blir fratatt ressurser

For Curt Rice, rektor på OsloMet, representerer kuttet en frarøvelse av mulighetene til å svare på samfunnsoppdraget.

– Vi driver voldsomt med effektivisering. Det budskapet har vi registrert og vi har gjort mye, men vi skulle gjerne forvaltet selv det vi klarte å spare og ikke bare gitt det tilbake til staten. Vi skal utdanne til velferdsstatens tjenester. Da trenger jeg ressursene for å kunne gjøre det. Jeg opplever ikke at jeg får de ressursene jeg trenger – tvert imot opplever jeg at jeg blir fratatt ressurser. Det er en feil prioritering av regjeringen å unndra penger i stedet for å la meg utdanne flere sykepleiere og lærere, sier Rice.