Bør gymkarakteren bestemme om du kommer inn på studiet?
LUKK

Bør gymkarakteren bestemme om du kommer inn på studiet?

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. august 2017 kl. 13:27

De fleste partiene på stortinget er villige til å endre opptaket til høyere utdanning.

– Vi må feire talentene og feire at folk er forskjellige. Derfor må vi kaste dagens opptakssystem, og gjøre det slik at de relevante karakterene teller mest.

Det sa Nicolas Wilkinson, SVs førstekandidat i Akershus, under den partipolitiske debatten om forskning og høyere utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus onsdag morgen.

Ødeleggende gymkarakter

Ordstyrer og professor i journalistikk Elisabeth Eide ba om en håndsopprekning blant politikerne om de var villige til å gjøre endringer i hvordan utdanningsinstitusjonene vurderer studenter for opptak. Alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet rakte opp hånda. Det kan tyde på at det kan bli endringer i opptakskriteriene i løpet av neste stortingsperiode, selv om partiene ikke er helt enig om hvilke endringer.

SV ønsker å innføre et system der karakterer vektes ulikt ut ifra hvilket studium du søker på.

– I dag er det sånn at det nesten bare er gjennomsnittskarakteren som teller. Hvis du vil ta astrofysikk kan gymkarakteren din ødelegge for deg, for den teller like mye som fysikkarakteren din. Vi vil bort fra det systemet og si at relevante karakterer skal telle mest, utdyper Wilkinson overfor Forskerforum.

– Jeg tror nok at alt må telle, men at vi kan vekte forskjellig på forskjellige linjer, og ha opptaksprøver der det passer seg og er mulig. Hvis du skal bli lærer ønsker vi å legge mer vekt på din evne til å formidle for eksempel. Men viktigst av alt er at vi må slutte å se på kunnskap som et fast mål – en gjennomsnittskarakter – men heller feire det at studentene kan forskjellige ting og tørre å ta inn de som er best egnet til akkurat det faget, sier Wilkinson.

«Jeg lurer på hva slags holdninger som ligger til grunn når de som skal formidle kunnskap og karakterer er så kritisk til kunnskap og karakterer.»

Trine Skei Grande

Høyre: Gjerne strengere karakterer

Også Venstre ønsker å se på endringer i opptakskriteriene.

– Vi har levert dette forslaget lenge før SV, sier partileder i Venstre Trine Skei Grande til Forskerforum etter debatten.

– Vi har ikke en ferdig pakkeløsning klar, men vi vil ha en gjennomgang av Samordna opptak, og vi vil løsne på mulighetene til enkeltinstitusjoner til å ha mer intervju og mer spesielle kriterier. Vi åpner for muligheten til å telle med mer relevant kompetanse, som i dag er veldig vanskelig. Og vi er åpne for å bruke mer intervju, skriftlige prøver og andre tester for opptak.

Også Høyre vil vurdere andre opptakskriterier enn i dag, men gjerne i en litt strengere retning enn SV.

– Vi har eksempel på at NTNU fikk lov til å sette karakterkrav fire for å komme inn på ingeniørutdanningen, fordi de så at studentene ikke ville klare å gjennomføre uten det, sier stortingsrepresentant for Høyre Henrik Asheim.

Partidebatten ble arrangert av Studentparlamentet, Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Høyre: SV skremmer 

– Men jeg er litt urolig for at SV nå vil lage et system som skal gjelde for alle. Det er noe flott med den ubyråkratiske måten vi tar opp til høyere utdanning i dag. Men der hvor man har enkeltstudier eller institusjoner som ser at det er behov for andre kriterier, mener jeg at det skal være rom for det, sier Asheim.

– Men vil dere se på andre kriterier enn karakterer?

– Ja, for eksempel intervjuer for å komme inn på studier. Men jeg mener det må kombineres med at du har grunnlaget for å kunne studere – altså gode nok karakterer for å komme inn. En del av disse forslagene kan også fungere urettferdig for folk som er flinke i noe, men kanskje ikke så flinke i en intervjusituasjon for eksempel, så dette må institusjonene finne litt ut av selv. Det som skremmer meg litt med SVs forslag er at de snakker som om dette er noe som skal gjøres på alle institusjonene, og det tror jeg ikke er en så god idé.

Wilkinson avviser imidlertid at SV vil innføre et nytt system uten å ha utdanningsinstitusjonene med på laget.

– Vi vil lage de nye kriteriene i samarbeid med sektoren. Jeg som politiker bør ikke si hva kriteriene bør være, men jeg tror det er lurt at vi innfører et system der det er vanlig med vektede karakterer. Hvis alle lærestedene vil vekte matematikk fullt på alle fag, så kan det være riktig, men vi må ta den diskusjonen, sier Wilkinson.

Karakterfrykt: Problemet i norsk skole?

Debatten på HiOA tok for seg en bred rekke av temaer innen forskning og høyere utdanning. Flere av spørsmålsstillerne i salen tok også opp kravet om fire i matte for å bli lærer. Både Høyre og Venstre stilte seg undrende til at det i det hele tatt var en debatt.

– Det har vært en debatt som har forundret meg veldig. Jeg lurer på hva slags holdninger som ligger til grunn når de som skal formidle kunnskap og karakterer er så kritisk til kunnskap og karakterer, sier Trine Skei Grande.

– Jeg er for opptakskrav i fagene du faktisk skal undervise i. Det ser vi gjerne på. Men dette handler om en slags «antiholdning» til kunnskapskrav i det viktigste kunnskapsyrket vi har, og det er en debatt som forundrer meg veldig. Det er kanskje kulturen som gjenspeiler problemet i norsk skole, sier Grande.

– Det er helt innlysende at hvis du skal operere noen bør du være veldig flink til det. Men når du skal utdanne barn, ser vi på det som noe helt annet, sier Henrik Asheim i Høyre. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Lei tårevåte lærerdrømmer

Wilkinson i SV mener at de fagene du skal undervise i bør telle mest også ved opptak til lærerutdanningen.

– Hvis du har seks i alle fag, men du har dyskalkuli og tre i matte, så får du ikke lov til å bli engelsklærer, selv om du kan bli verdens beste. Derfor har jeg mer tro på å vekte hver elev og deres kompetanse i stedet for å sette rigide karakterkrav som Høyre har gjort.

Påstanden om at karakterkravene for lærerstudenter er for rigide får Henrik Asheim i Høyre nærmest til å himle med øynene. Han syns det er underlig at man tillater seg å snakke om lærerutdanningen på en måte som man aldri ville omtalt andre profesjonsutdanninger som juss eller medisin.

– Man snakker som om lærer er noe alle kan bli, og så er det liksom så rart at man stiller krav til det. Det har vært oppslag nå i valgkampen med tårevåte intervjuer med studenter som ikke kom inn på lærerutdanningen som sier at «dette er min drøm, men jeg kom ikke inn». Nei, det gjorde du ikke, men det gjelder jo mange som ikke kommer inn på medisin, jus eller ingeniør også. Men de oppslagene leser vi aldri, fordi det er helt innlysende at hvis du skal operere noen bør du være veldig flink til det. Men når du skal utdanne barn, ser vi på det som noe helt annet – alle skal få komme inn, og så får vi se hva som kommer ut. Det syns jeg er en merkelig måte å snakke om læreryrket på.

Uholdbar situasjon

At studenter med ellers strålende karakterer bortsett fra i matte kan egne seg til å bli lærer, vil Asheim ikke være med på. Til det er fremtiden i norsk skole for matematikktung.

– Matte kommer til å gjennomsyre, i enda større grad enn i dag, mange forskjellige fag. Mange flere lærere kommer til å undervise i matte. Visste du at hver femte mattelærer i dag har null studiepoeng i matte? De har ikke hatt matte siden videregående, men underviser i matte. Det er en uholdbar situasjon. Å ha grunnleggende kunnskaper i matte, norsk og engelsk må være på plass.

– Du er ikke redd for at færre vil søke seg til læreryrket med strengere krav og lenger studietid?

– Jeg tror at kombinasjonen av strengere opptakskrav, innføring av mastergrad, og at vi har kompetansekrav i skolen vil gjøre at læreryrket blir mer attraktivt. Jeg tror også det vil føre til økt lønn for lærere, som igjen vil gjøre det mer attraktivt.