Borten Moe: – Prisen for å delta i det offentlige ordskiftet er kanskje for høy
LUKK

Borten Moe: – Prisen for å delta i det offentlige ordskiftet er kanskje for høy

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. mars 2022 kl. 10:54

Statsråd Ola Borten Moe mener ytringsrommet i norsk offentlighet har blitt mindre. – Det bør bekymre oss alle, sier han.

Onsdag la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet. De peker på en rekke trusler mot ytringsfriheten, for eksempel hets, selvsensur og konformitetspress.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) holdt et innlegg etter fremleggelsen.

– Summa summarum tror jeg mange føler at prisen for å delta i det offentlige ordskiftet er høy. Og kanskje for høy. Det er helt åpenbart et problem, sa han om norsk offentlighet generelt.

Det kan hende norsk offentlighet oppleves som annerledes og mer polarisert enn 20-30 år siden, mente han.

– Men svaret kan aldri være noe annet enn offentlighet. For vi kan ikke vedta at folk ikke skal være slemme, at alle til enhver tid skal være hyggelige mot hverandre og at ingen på noe tidspunkt skal føle seg støtt, sa statsråden, og fortsatte:

– Et grunnleggende mål for dette arbeidet, for mitt virke generelt, og egentlig også for norsk offentlighet i stort, er mer offentlig debatt og diskusjon. Og kanskje må vi av og til askeptere at konfliktnivået er høyere. Vi har som land egentlig ikke noe annet svar på dette.

– Norsk offentlighet er i ferd med å bli mindre

Borten Moe mener at ytringsrommet i norsk offentlighet har blitt mindre.

– Er norsk offentlighet for bred eller for smal, hvor går trenden? Har alle disse nye frihetene og plattformene gitt oss en bredere eller smalere offentlighet? Jeg tror ikke det finnes noe godt svar på det, sa han.

– Men i stort er det min ærlige oppfatning at norsk offentlighet er i ferd med å bli mindre. Ytringsrommet blir ikke større, det blir snarere mindre. Og det bør bekymre oss alle sammen. Vi trenger en bred offentlighet. Den kan og bør være konfliktfylt. Men den bør være ute i det offentlige rom, ikke i hjørnene, i lukkede rom eller i mikrooffentligheter.

Borten Moe sammenlignet norsk offentlighet med akademisk fagfellevurdering. Det er først når du får testet argumentene og tesene , at du kan få en motreaksjon som kan bringe verden et skritt videre.

Han gjentok tidligere påstander om at selv om norsk akademia er større enn noen gang, deltar de ansatte mindre i den offentlige debatten enn tidligere. Han har tidligere fått kritikk for denne påstanden, og folk har etterspurt dokumentasjon. Dette sa Borten Moe:

– Og jeg har påpekt at det er et slags paradoks at i akademia, som i volum relativt sett er større enn noen gang, tar man kanskje mindre plass i norsk offentlighet enn man har gjort, relativt sett, kanskje noen sinne. Noen vil mene at det er kjempebra. Jeg synes ikke det er så bra. Jeg har andre forventninger til min sektor.

Vil ha mer takhøyde

Borten Moe er også tydelig på at ytringsrommet i akademia bør bli større.

– Mer takhøyde, mer bredde. Og det er uhyre viktig at også akademikere får mene det de vil, om det er politisk korrekt eller ikke. Og det skal være rom for å tenke kjetterske tanker. Og det er bestandig de kjetterske tankene som noen generasjoner senere har vist seg å være det som tar hakket videre. Det mener jeg vi trenger mer av.

Kierulf-utvalget la vekt på at bevisstgjøring og kultur for ytringsfrihet er avgjørende. Det stiller Borten Moe seg bak.

– Departementet og jeg kan selvsagt se på finansieringssystem, tildelingsbrev, indikatorer og utviklingsavtaler. Det er viktig, og det skal vi gjøre. Men det koker ned til kulturen i bredt. Hva slags kultur har vi som samfunn, og hva slags kultur klare vi å bygge og utvikle på den enkelte institusjon og i det enkelte miljø?

Borten Moe sa at han mente selvsensur var den største utfordringen i det akademiske miljøet.

Men han mener også at dette er i ferd med å bedres. Og synes det er positivt at ytringsfrihet ved universitetene og høyskolene blir debattert.

– En del oppspill som ikke vil stå seg godt

– Trenden er at at jeg mener at vi er i ferd med å bli bedre. Jeg mener at det har vært en del oppspill ved institusjoner som ikke har vært superstilige. Og som ikke kommer til å stå seg veldig godt i et historisk lys, sa Borten Moe, som ikke ville nevne konkrete saker.

– Men min obesrvasjon er at det blir debattert. Og det blir fagfellevurdert. Og jeg tror terskelen for havne der blir høyere. Og gitt at jeg har rett, er det en veldig positiv utvikling.

Utvalgsleder Anine Kierulf var enig, og viste til et Khrono-innlegg fra Grete Brockman. Der påpeker sosiologiprofessoren og Fritt ord-styrelederen Brockman blant annet at det relativt nytt at man i offentligheten har begynt å diskutere trusler mot akademisk ytringsfrihet.

– Nå blir disse sakene diskutert, uansett hvor håpløs du synes vitse-saken ved Universitetet i Bergen eller eller andre saker er. Disse sakene som dukker opp i mediene, jammen blir de diskutert! sa Kierulf.

Les også: