Brexit: Forskningssamarbeid med Storbritannia i fare

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. januar 2020

Hva skjer med det internasjonale forskningssamarbeidet med Storbritannia etter Brexit? Usikkerheten gjør at norske forskere kvier seg for samarbeid, forteller Forskningsrådet.

Over tre og et halvt år med politisk kaos og usikkerhet etter folkeavstemmingen om Brexit, er datoen satt. 31. januar skal det skje: Brexit – Storbritannias utmeldelse av EU. Men hvilke konsekvenser får det for forskningssamarbeidet og arbeidsmarkedet for forskere i Europa? Vi har tatt praten med et knippe eksperter, men først må vi spørre: Kan vi tro på at det faktisk blir Brexit denne gangen?

– Det kan vi, sier Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøker om Storbritannia og er redaktør i nettstedet Britiskpolitikk.no. Etter valget 12. desember, som sikret parlamentsflertallet til Det konservative partiet og Brexit, er det ingenting som står i veien for EU-utmeldelsen, sier han.

– Hvordan vil vi merke endringene 1. februar?

– Det vil ikke skje de store endringene all den tid Storbritannia og EU har blitt enige om en overgangsperiode ut 2020. Storbritannia gir slipp på tilstedeværelsen i EUs institusjoner, men det vil ikke skje noe i 2020 annet enn at det skal forhandles, forteller Bratberg.

– Alt er i spill

For universitetssektoren er det imidlertid en svært spennende 11-måneders periode fremover. Selv om overgangsperioden sikrer alle avtaler ut året, er det mye som står på spill for britiske og europeiske forskere og studenter.

– I realiteten er det tre store spørsmål i sving her om man ser på akademia som helhet. Det ene er forskningssamarbeid og deltakelse i EUs felles forskningsprogrammer. Og så er det en åpenbar utfordring med forskermobilitet, med arbeidstillatelser og i hvilken grad man kan ha et felles europeisk akademia. Og det tredje er studentmobilitet og de mulighetene som er gitt til norske og europeiske studenter til å studere i Storbritannia. Alt dette er i spill, og så får vi se hvor alt lander, sier Bratberg.

– Det er med god grunn universitetssektoren er veldig på vakt, sier Øivind Bratberg. Foto: Aksel Kjær Vidnes

I Norges forskningsråd følger de utviklingen tett. Der har det vært en viss bekymring for hva som vil skje med multinasjonale forskningssamarbeid finansiert av EU hvor både briter og nordmenn er med i samabreidet.

– Storbritannia er utrolig viktig for norske forskningsmiljøer. I svært mange av forskningskonsortiene som norske forskere samarbeider i vil det være en brite, sier Per Magnus Kommandantvold, spesialrådgiver i Forskningsrådet. Som nasjonal kontaktperson for Det europeiske forskningsrådet og mobilitetsprogrammet Marie Skłodowska-Curie actions, rådgir han norske forskere om deltakelse i EUs forskningsprogrammer.

Kutter ut briter

Kommandantvold forteller at mange nå er usikre på om de skal inkludere britiske kolleger i fremtidige søknader.

– Det er en del miljøer nå som vil ha med britene, men som kutter dem ut fordi det er stor usikkerhet.

Han forteller at det særlig er i større forskningssamarbeider at Storbritannias tilknytning til EU blir avgjørende. For å få såkalte «synergy grants» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) må minst to av samarbeidspartnerne være fra EU-land eller land som er assosierte medlemmer, som Norge. I forskningssamarbeid der Storbritannia er én av EU-samarbeidspartnerne, vil finansieringsavtalen kunne bli ugyldig dersom Storbritannia trer ut av EU uten en assosieringsavtale.

– Hvis Storbritannia går ut uten en avtale, vil det bli et såkalt tredjeland. Da er forutsetningene rokket ved så til den grad at man kan måtte ugyldiggjøre søknaden, sier Kommandantvold.

Noe usikkerhet er ryddet av veien

Han ser også at det kan påvirke Marie Curie-midlene, der Storbritannia er største mottaker.

– Hvis britene leder et prosjekt på slike midler kan det skape problemer. Men det blir helt avhengig av hva slags avtale de får til. Hvis de får en assosieringsavtale vil det ikke bli noe problem. Problemet for oss nå er hvilke råd vi skal gi til norske forskningsmiljøer som spør om dette. Vi må fortelle dem om verst tenkelige scenario og de mindre ille scenariene.

Situasjonen er bedret, men fortsatt noe uoversiktlig, etter at Brexit-datoen ble klar, forteller spesialrådgiver for internasjonalisering i Forskningsrådet Tom-Espen Møller.

– Det har blitt litt enklere nå som vi vet at Storbritannia går ut. Da har litt av usikkerheten blitt ryddet av veien. Det som ligger i utmeldingsavtalen er at Storbritannia vil beholde rettigheter ut året. Som en del av utmeldelsesavtalen vil britiske partnere i påbegynte prosjekter i Horisont 2020 få prosjektstøtte også ut prosjektenes løpetid. Det var det som var usikkert før man fikk denne avklaringen, sier Møller

– Forhandlingene kan ødelegge for forskning

Han understreker at det kun gjelder for det inneværende forskningsprogrammet Horisont 2020. For det neste forskningsprogrammet Horisont Europa, som skal løpe i syv år fra 2021, er det helt uavklart om Storbritannia blir med.

– EUs syvårige langtidsbudsjett går ut 2020. Om Storbritannia skal bli med i programmene for neste budsjettperiode må det avklares i de kommende forhandlingene mellom Storbritannia og EU, sier Møller.

Nylig publiserte den Brussel-baserte tenketanken Bruegel og den britiske forskningsstiftelsen Wellcome en noe pessimistisk analyse, ifølge Science Business. Den advarte om at det var sannsynlig at forhandlingene ikke ville komme helt i mål til 1. januar 2021, og at Storbritannia dermed ikke blir med i Horisont Europa fra startskuddet av.

Også Tom-Espen Møller i Forskingsrådet tror det kan bli vanskelige forhandlinger.

– Nå har man blitt enige om selve uttredelsen, men det alle lurer på nå er hva slags relasjon Storbritannia skal ha til EU. Det er et sterkt ønske i EU om å ha med britene, for de er en fremragende forskningsnasjon med et dynamisk næringsliv. Men hvis forhandlingene skjærer seg på andre områder, kan det også ødelegge for forsknings- og innovasjonssamarbeidet.

Usikkert om mobilitet

Når det gjelder mobilitet for forskere og eksperter er det også uavklart hva slags permanente ordninger som vil komme på plass.

– Det er ikke garantert at man får en avtale som tilfredsstiller alle ønsker og behov. Det blir nok noen tøffe kompromisser, for her har man ulik oppfatning på europeisk og britisk side. På EU-siden er man opptatt av at britene ikke kan drive med «cherry picking» av arbeidskraft, at de bare skal åpne grensene for de som er attraktive for Storbritannia. EU vil nok være mer opptatt av en balansert avtale. Men dette er spekulativt, vi vet fint lite, og det er nok denne usikkerheten som gjør at mange forskere teller på knappene om de skal flytte til en forskningsinstitusjon i et EU-land, sier han.

Selv om Storbritannia skulle bli med i Horisont Europa blir det en krevende oppstart, fordi usikkerheten gjør det vanskelig å planlegge samarbeid god tid i forveien.

– De fleste bedrifter og forskningsinstitusjoner som planlegger å være med i Horisont Europa forbereder seg lang tid i forveien. De har for lengst begynt å posisjonere seg, og da er det knyttet usikkerhet til hvordan man skal forholde seg til samarbeid med britiske forskningsinstitusjoner og bedrifter. Det vil være mulig å samarbeide med britiske samarbeidspartnere også dersom Storbritannia ikke assosieres til Horisont Europa, men da må britiske prosjektpartnere dekke sine egne utgifter, og det vil i praksis kunne bli vanskelig for britiske partnere å koordinere prosjekter.

Britene ønsker tett samarbeid

Øivind Bratberg på Universitetet i Oslo understreker at det ikke bare vil være en spenningsfylt situasjon fremover for norske eller europeiske forskere. For Storbritannia vil det neste årets forhandlinger være avgjørende for britiske forskningsmiljøers fremtid.

– Det står masse på spill for Storbritannia. De har veldig mye å tape på å lukke dørene for forskningssamarbeid, forskermobilitet og studentsamarbeid. Spesielt når det gjelder forskningssamarbeid og forskermobilitet, som også knytter seg til profitt for universitetene. Britiske universiteter er en suksesshistorie, og Storbritannia har tjent enormt mye på forskningsfinansieringen fra Det europeiske forskningsrådet. Det er med god grunn sektoren er veldig på vakt og ønsker seg et tettest mulig samarbeid, sier han.

  • Les også: