Britiske universiteter sier de er forberedt på Brexit, men bekymret for konsekvensene

Av Lina Christensen

Publisert 25. september 2019

Fire av fem britiske universiteter er bekymret for konsekvensene av Brexit, viser ny undersøkelse. Flere universiteter hamstrer utstyr.

Det viser en undersøkelse blant medlemmer av Universities UK, som representerer mer enn 130 institusjoner innen høyere utdanning i Storbritannia. 75 britiske universiteter har svart på undersøkelsen.

Ifølge undersøkelsen er 80 prosent av respondentene enten «veldig» eller «ekstremt» bekymret for følgene av en no deal-brexit. Mer enn halvparten av universitetene svarer derimot at de er godt forberedt på en utmelding 31. oktober, også hvis utmeldingen skjer uten en avtale.

Enkelte universiteter har også forberedt seg på, eller vurderer, å lagre nødvendig utstyr og forsyninger, skriver The Guardian. Ifølge en rektor avisen har snakket med, er de både bekymret for mangel på essensielle kjemikalier og gasser til universitetets laboratorier, men også om det vil gå utover vanlige varer som mat og toalettpapir.

– Hvis vi går tom for dopapir, må vi stenge og sende alle hjem. Det er så enkelt som det, sier en rektor til avisen og understreker at det er et lite sannsynlig scenario.

Merker effekter allerede

Flere universiteter sier at de er bekymret for den langsiktige virkningen av en hard brexit, spesielt når det gjelder studentrekruttering og forskningsfinansiering. Ifølge undersøkelsen har halvparten av alle universiteter allerede sett en effekt på antall søknader fra EU-studenter.

Nesten 60 prosent av respondentene sier at de har mistet enten eksisterende eller potensielle ansatte til institusjoner i andre EU-land og mer enn halvparten av respondentene sier at de merker endringer i samarbeidet med EU-partnere.

Tap for Europa

Konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, uttalte nylig til Universitetsavisa at hun er bekymret for forskningsprosjekter ved en britisk EU-utmelding.

– Britene er virkelig gode. I Horisont 2020 bidrar de med fire prosent og henter ut syv prosent gjennom konkurranseutsatte midler. Det vil være et stort tap for Europa om disse fagmiljøene forsvinner ut, uttaler Borg til Universitetsavisa.

Storbritannia er ansvarlig for deler av den felles europeiske forskningsinfrastrukturen i såkalte ESFRI-fasiliteter, dermed kan laboratorier, miljøer og koordinatorer forsvinne ut av aktive nettverk. ESFRI – the European Strategy Forum on Research Infrastructures, ble dannet i 2002 med formål å fremme vitenskapelig integrasjon innen EU.

  • Les også: