Av Julia Loge
Publisert 9. mai 2022 kl. 22:59
«Kunnskapsdepartementet er i ferd med å oppnevne en ekspertgruppe som skal vurdere kriteriene for å få akkreditering som universitet, både for høyskoler som ønsker å få universitetsstatus og ved reakkreditering av eksisterende universiteter.»
Det svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i et skriftlig svar til Stortinget.
Det er SVs representant Freddy André Øvstegård som har spurt om en setning i regjeringsplattformen: «Hva gjør regjeringen for å følge opp formuleringen i Hurdalsplattformen: ‘Regjeringa vil gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning’?»
Borten Moe svarer videre at gruppens anbefalinger vil være viktige innspill når Kunnskapsdepartementet nå jobber med en ny universitets- og høyskolelov. Den er varslet i 2023.
«Spørsmålet om akkrediteringskrav vil bli vurdert i den sammenheng, inkludert hvorvidt kravene skal fastsettes i loven, og ikke i forskrift som i dag», skriver Moe videre.
For å bli universitet stilles det i dag konkrete krav til doktorgradsprogrammer og antall kandidater, men også mer kvalitative krav, som forskning med høy internasjonal kvalitet.
Endringer som eventuelt kommer neste år, vil ikke påvirke høyskolene som jobber med universitetssøknad nå. Høgskolen i Innlandet fikk avslag på den første søknaden sin om universitetsstatus og planlegger å sende ny søknad til høsten. Høgskulen på Vestlandet er også i innspurten til universitetssøknad som de forventer å kunne sende til godkjenningsorganet Nokut til neste år.
Nord universitet hadde frist i februar i år med å forbedre et av doktorgradsprogrammene sine, med risiko for å miste universitetsakkrediteringen hvis Nokut ikke godkjenner endringene.
Reakkreditering av universiteter er ikke vanlig, men NLA Høgskolen fikk i desember 2021 to år på seg til å rette opp flere mangler for å beholde status som akkreditert høyskole.
