Dette er regjeringens forskningsutvalg
LUKK
Annonse

Dette er regjeringens forskningsutvalg

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 6. juni 2014

Alle skal med når forskningspolitikken skal bestemmes. Forskerforbundet advarer mot detaljstyring.

dette-er-regjeringens-forskningsutvalg


– Jevnlig behandling av forskningspolitikk i regjeringskonferansene vil være en god arena for koordinering av satsinger og prioriteringer fra regjeringserklæringen, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Fakta
  • Noreg har ei rekkje godt utbygde offentlege register som forskarar kan nytte i til dømes økonomisk forsking og helseforsking.
  • SSB har ansvar for å leggje data til rette data for forskingsføremål.
  • Forskarar må betale for arbeidet knytt til utlevering, medan sjølve datamaterialet er gratis.
  • SSB har nyleg auka prisane på slike oppdrag kraftig fordi oppdragsmengda ikkje lenger let seg handtere innanfor normalt driftsbudsjett.

– For å styrke koordineringen av forskningspolitikken, har regjeringen konkludert med at den vil behandle forskningspolitikken i ordinære regjeringskonferanser. På den måten vil alle statsråder delta i diskusjonene, under ledelse av Statsministeren, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.

Beslutningen om å inkludere hele regjeringen i et samlet forskningspolitisk utvalg, svarer på langvarig bekymring fra forskningssektoren. Forskningsrådet og Forskerforbundet har etterlyst at forskningspolitikken i de ulike departementene skal koordineres av et regjeringsutvalg ledet av statsministeren.

– Regjeringen forteller her til samfunnet – og til seg selv – at forskning er noe som alle departementer har et ansvar for. Forskerforbundets medlemmer får økonomisk støtte i ulike former ikke bare fra Kunnskapsdepartementet men nok også fra alle sektordepartementene. Det blir nå lettere å ha dialog med samtlige departementer og statsråder om utviklingen av norsk forskningspolitikk, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad. 

Foretrekker mindre utvalg

At det var hele regjeringen som skulle sitte i utvalget var ikke helt det ønsket sektoren hadde gitt uttrykk for. Aaslestad tror likevel initiativet fra regjeringen kan bidra til å styrke det strategiske arbeidet med forskningssektoren.

– Et engere forskningsutvalg, med statsministeren som leder, ville nok ha fremstått med større autoritet, men det er flott at regjeringen løfter forskningen som et felt der alle statsrådene skal delta i fellesskap. Norsk forskningspolitikk har vært kritisert for «silotenkning», hvor hvert departement har hatt sin egen forskningsstrategi, uten å skjele til de andre. Nå tar regjeringen grep for å løfte tenkningen, sier Petter Aaslestad.

Han advarer samtidig regjeringsmedlemmene mot ikke å tenke på helheten når nå samtlige statsråder skal inkluderes i det forskningspolitiske utvalg.

– En bedre koordinert forskningsinnsats legger forholdene til rette for tverrfaglig forskning, noe som er helt nødvendig for å løse de store samfunnsutfordringene. Så får vi håpe den enklere statsråd motstår den naturlige fristelsen i regjeringskonferansene til å skaffe mest mulig midler til seg og sitt.

– Må ikke henfalle til delaljstyring

Regjeringen har også besluttet at Kunnskapsdepartementet skal ha en forsterket rolle som koordinator i budsjettprosessene og store prosjekter som langtidsplanen for forskning, EU-strategien og mål- og resultatstyring av Forskningsrådet. I tillegg til det vil regjeringen etablere et årlig toppmøte hvor aktuelle temaer drøftes med sentrale aktører for å belyse utfordringer og prioriteringer i forskningspolitikken.

– Forskning blir stadig mer viktig innenfor alle samfunnsområder, og er relevant for alle departementene. Jevnlig behandling av forskningspolitikk i regjeringskonferansene vil være en god arena for koordinering av satsinger og prioriteringer fra regjeringserklæringen. Et eksempel på konkrete oppgaver er langtidsplanen for forskning som er under utarbeiding, sier kunnskapsministeren.

Selv om Petter Aaslestad er positiv til initiativet, ber han om forsiktighet i styringen av sektoren. Forskningsmiljøenes frihet til finne sin egen retning er avgjørende, mener han.

– «Bedre koordinering» må ikke bli synonymt med «bedre ressursutnyttelse». Statsrådene må ikke henfalle til detaljstyring, eller til altfor konkrete bestillinger til politikkutformingen. Dette er en anledning til å tenke stort. Forskningskvaliteten må være overordnet. Da må regjeringen tørre å la forskningen få utvikle seg, også i uforutsigbare retninger.