Er det studentene eller foreleserne det er noe galt med?

Er det studentene eller foreleserne det er noe galt med?

Av Julia Loge

Publisert 5. april 2018

For å forstå debatten om late studenter eller utdaterte forelesere, har Forskerforum spurt årets vinnerne av Thons undervisningspris om hva de mener.

Etter jusprofessor Benedikte Høgbergs utblåsning over late og kravstore studenter som klager over foreleserne sine i sosiale medier har en rekke professorer diskutert hvorvidt det er universitetene, studentene eller foreleserne som ikke holder mål.

I et innlegg i Aftenposten er Thorbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet så bekymret for studentenes arbeidsinnsats og kunnskapsnivå at de frykter for selve velferdsstatens framtid. Morten Hjorth-Jensen som er fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) er svært uenig med de to statsviterne.

– Jeg tror ikke noe på dette med umotiverte studenter

– Vårt samfunnsoppdrag er å utvikle mennesker som er bedre mennesker enn da de kom inn. Målet ditt er å sørge for at studentene som går ut blir bedre enn deg selv, sier Morten Hjort-Jensen. Foto: UiO

– Når disse klager over studenter, så må de se på sin rolle som utdannere. Som underviser må du sette deg inn i hvordan folk søker kunnskap. Gjør du ikke det, hører du ikke hjemme på et universitet, sier han til Forskerforum.

Han er sikkert på at alle studentene ønsker å lære noe nytt, men at de gjør det på andre måter enn da han selv var student. 

– Tidene forandrer seg, men folks søken etter kunnskap er konstant, den tar bare ulike former, sier han og legger til at han retten og sletten ikke tror på påstanden om umotiverte studenter.

Flere studenter

Omtrent samtidig som debatten startet, publiserte Statistisk sentralbyrå nye tall for hvor mange som studerer. 35,4 prosent av 19-24-åringene studerte i 2017.  Da var det nesten 300.000 studenter i Norge, mot 186.000 i 2000.

Når så mange flere studerer, blir det naturlig nok også en større variasjon i studentmassen, resonnerer Tone Bratteteig, som er professor i informatikk ved UiO.

– Studentene er nå er annerledes enn for 50 år siden, da var det bare eliten som studerte. Nå er det mange som tar utdanning fordi det er en del av skolesystemet, og da får vi flere som ikke er like selvdrevet. Men vi har også mange som er interessert i forskning fra første stund.

Dermed er hun ikke enig i at studentene er late eller mindre kunnskapsrike.

– Det er mange ting de kan bedre enn da vi gikk på skolen, og så er det ting de ikke kan.  Studentene har muligens noe kortere oppmerksomhets-spenn og blir lett distrahert av alt som skjer. Universitetets krav om grundig refleksjon og evne til å tenke lange, vanskelige tanker krever derfor mer innsats, sier hun til Forskerforum.

Bratteteig mener likevel at hvis forelesningene lages slik at studentene opplever at fagstoffet er relevant og engasjerende, og da blir de også bedre på refleksjon og hardt tankearbeid.

– Kommer med skeiv ryggsekk

– Idealet er at jeg kan være med å hjelpe alle studenter til å forstå litt mer og artikulere seg bedre i matematikken og fysikkens verden, og forstå hvor fantastisk vår jord er, sier Helge Drange. Foto: UiB

– Jeg tror det er feil å si at det er studentene eller foreleserne som er problemet, de som kommer til oss har allerede en skeiv ryggsekk, sier Helge Drange, professor i geofysikk ved UiB.

Drange savner refleksjon, modenhet og nysgjerrighet hos studentene, men vil ikke skylde på universitetet, fordi studentene allerede er formet av skolesystemet.

– Realfagstudentene er for lite trent i å snakke fag, spesielt matematikk. Det er mye drilling, så de kan være flinke til å løse en oppgave, men det er ikke en veldig god grad av refleksjon og de har ikke noe språk til å snakke om matematikk.

Den andren prisvinneren fra UiB, Atle Rotevatn, som er professor i geovitenskap, forteller at han bruker god tid på å forklare førsteårsstudentene hvilke forventninger han har til dem, og hvilke de kan ha til universitetet.

– Når studentene kommer må vi lære dem at det er et annet opplegg enn en skole. Det er ikke meningen at vi skal holde dem i hånden, de skal bli selvstendige, tenkende individer. De skal ta ansvar for egen læring, de skal læres opp i en kultur der de får en indre motivasjon til å lære, sier Rotetvatn til Forskerforum.

– Litt tunge i sessen

Rotevatn har også gode ting å si om studentenes ballast fra skolen, som er med på å forme opplevelsen av universitetet.

– Skolen har vært flinkere til å følge med på pedagogikken og teknologien. De er godt vant fra videregående, og føler at de går noen skritt tilbake når de kommer på universitetet. Vi er litt tunge i sessen, sier Rotevatn til Forskerforum.

Rotevatn mener at universitetene er litt for konservative. Når skolen i større grad har tatt i bruk sosiale medier og teknologi, så forventer studentene det. Og dermed sier Rotevatn at forelesere ikke kan stritte imot, men heller må bruke sine evner til å oppsøke forskningsfronten til å finne ut hvordan teknologi kan utnyttes for å forbedre undervisningen.

– Vi er veldig flinke til å bruke litteraturen i vårt eget forskningsfelt, men når det gjelder undervisningen er vi mye treigere. Det er ufattelig mye å lære der. Det er en gullgruve av informasjon, sier Rotevatn.

Les mer: