Etikk:

Falske nyheter og forskning på tv

Av Tanja Storsul, direktør ved Institutt for samfunnsforskning

Publisert 16. september 2019

NRK trådte alvorlig feil da de forsøkte å manipulere ungdom gjennom falske nyheter. Stuntet er et etisk overtramp og viser manglende forståelse for hvordan man søker kunnskap om samfunnsspørsmål, skriver Tanja Storsul.

Jeg har lenge vært imponert over NRKs evne til å formidle naturvitenskap til barn og unge. Gjennom programmer som Newton og Barn ingen adgang formidles naturfaglige eksperimenter og man lærer om alt fra pubertet til verdensrommet. Dette gjøres med humor og kunnskap, og engasjerer både voksne og barn. Programmene formidler ikke bare naturlover og fakta, men også hvordan man går fram for å komme fram til kunnskapen, altså metode.

tanja storsul foto institutt for samfunnsforskning
Tanja Storsul. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Samfunnsvitenskapelig metode

Samfunnsvitenskapelig forskning har så langt ikke hatt samme plass i NRKs vitenskapsformidling. Samfunnsforskere deltar i høyeste grad i nyhets- og aktualitetsprogrammer. Dette er kjempebra, og forskere fra ISF og andre forskningsinstitusjoner deltar ofte og mye i både radio og tv med innsikter fra vår forskning om for eksempel valg, migrasjon, likestilling, og arbeidsliv.

Men hvordan vi kommer fram til denne kunnskapen – forskningsmetoden – er ikke aktualisert på samme måte som for naturvitenskapene, verken i barne- eller voksenprogrammer.

Dermed er det nok noen som tror, også i NRKs ganger, at det å forske på mennesker og samfunn er en enkel ting som ikke krever så mye forberedelser. Kanskje var det én av grunnene til at det kunne gå så galt når Folkeopplysningen skulle aktualisere hvordan valg kan manipuleres gjennom falske nyheter.

Dypt problematisk

Gjennom et halvt år ble elever ved Lillestrøm videregående skole eksponert for falske nyheter, falske profiler og en falsk valgomat.

Folkeopplysningen er en vitenskapsserie som tar mål av seg til å skille mellom fakta og myter. Dette er et viktig oppdrag og burde bety at programmet også bruker metoder som gir en smule innsikt. Men, som mange har pekt på, er NRKs stunt dypt problematisk.

  • Det er uetisk. Å spre falske nyheter er i seg selv ille. Det er enda verre når dette gjøres for å manipulere noen. At dette handler om valg øker alvorlighetsgraden. Det å stemme i skolevalg er ikke trivielt. Det tas alvorlig både av ungdommene og partiene. I tillegg har mange av ungdommene også stemmerett. NRK kan dermed ha bidratt til manipulering av et norsk valg.
  • Det gir ikke innsikt. Metoden som er brukt, der man har forsøkt å påvirke elevene i mange ulike retninger på en gang, betyr at man ikke kan måle på en god måte om påvirkninga har hatt noen effekt.
  • Det bryter med vitenskapelige prinsipper. Folkeopplysningen sier selv at det er en vitenskapsserie. I vitenskapen har vi noen prinsipper og retningslinjer som forskere skal følge. De forskningsetiske retningslinjene for humaniora, samfunnsfag, jus og teologi legger stor vekt på at forskning ikke skal skade. Når vi forsker på mennesker, har vi i tillegg strenge bestemmelser om personvern og at deltakelse i forskning skal være frivillig.

Så er det situasjoner, også i forskning, der full informasjon ikke kan gis før forskninga settes i gang. Et eksempel på dette er eksperimenter der noe må holdes skjult for deltakerne. Dette er unntak fra hovedbestemmelsen og retningslinjene understreker at: «Slike unntak må forskeren begrunne med forskningens verdi og mangelen på alternativer, og forskeren må være særlig aktsom for å ivareta respekten for menneskeverdet og vernet av personene.»

I NRKs tilfelle hadde eksperimentet ingen verdi i form av ny innsikt, og det var mange alternative måter å finne ut hvordan valg kan manipuleres gjennom falske nyheter på.

Nå er NRKs programmer journalistikk og ikke forskning. Det gjør egentlig ikke situasjonen bedre. Pressas Vær varsom-plakat legger på samme måte som de forskningsetiske retningslinjene stor vekt på redelighet. I punkt 3.10 heter det at «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»

NRK bør vokte troverdigheten

Igjen er det vanskelig å se at NRKs stunt med å eksponere elever for misinformasjon over et halvt år var den eneste muligheten til å avdekke hvordan falske nyheter kan påvirke oss.

NRKs intensjon var nok god, de ønsket å skape oppmerksomhet og engasjement om faren ved falske nyheter. Men dette kunne og burde helt klart vært gjort på andre måter.

Jeg er glad for at NRK tar mål av seg til å formidle vitenskap gjennom sine programmer. NRK har høy troverdighet og en viktig rolle i norsk offentlighet. Den bør de vokte bedre i tida framover.

Jeg er sikker på at det er mulig å lage gode, underholdende og opplysende programmer om hvordan man forsker på samfunnet.

I ei tid med falske nyheter er innsikt i hvordan man kommer fram til kunnskap man kan stole på ekstra viktig. Fra forskningas side stiller vi gjerne opp!

Innlegget bygger på en bloggpost først publisert på Tanja Storsuls blogg.