Av Tanja Storsul, direktør ved Institutt for samfunnsforskning
Publisert 16. september 2019 kl. 14:54
Jeg har lenge vært imponert over NRKs evne til å formidle naturvitenskap til barn og unge. Gjennom programmer som Newton og Barn ingen adgang formidles naturfaglige eksperimenter og man lærer om alt fra pubertet til verdensrommet. Dette gjøres med humor og kunnskap, og engasjerer både voksne og barn. Programmene formidler ikke bare naturlover og fakta, men også hvordan man går fram for å komme fram til kunnskapen, altså metode.
Samfunnsvitenskapelig forskning har så langt ikke hatt samme plass i NRKs vitenskapsformidling. Samfunnsforskere deltar i høyeste grad i nyhets- og aktualitetsprogrammer. Dette er kjempebra, og forskere fra ISF og andre forskningsinstitusjoner deltar ofte og mye i både radio og tv med innsikter fra vår forskning om for eksempel valg, migrasjon, likestilling, og arbeidsliv.
Men hvordan vi kommer fram til denne kunnskapen – forskningsmetoden – er ikke aktualisert på samme måte som for naturvitenskapene, verken i barne- eller voksenprogrammer.
Dermed er det nok noen som tror, også i NRKs ganger, at det å forske på mennesker og samfunn er en enkel ting som ikke krever så mye forberedelser. Kanskje var det én av grunnene til at det kunne gå så galt når Folkeopplysningen skulle aktualisere hvordan valg kan manipuleres gjennom falske nyheter.
Gjennom et halvt år ble elever ved Lillestrøm videregående skole eksponert for falske nyheter, falske profiler og en falsk valgomat.
Folkeopplysningen er en vitenskapsserie som tar mål av seg til å skille mellom fakta og myter. Dette er et viktig oppdrag og burde bety at programmet også bruker metoder som gir en smule innsikt. Men, som mange har pekt på, er NRKs stunt dypt problematisk.
Så er det situasjoner, også i forskning, der full informasjon ikke kan gis før forskninga settes i gang. Et eksempel på dette er eksperimenter der noe må holdes skjult for deltakerne. Dette er unntak fra hovedbestemmelsen og retningslinjene understreker at: «Slike unntak må forskeren begrunne med forskningens verdi og mangelen på alternativer, og forskeren må være særlig aktsom for å ivareta respekten for menneskeverdet og vernet av personene.»
I NRKs tilfelle hadde eksperimentet ingen verdi i form av ny innsikt, og det var mange alternative måter å finne ut hvordan valg kan manipuleres gjennom falske nyheter på.
Nå er NRKs programmer journalistikk og ikke forskning. Det gjør egentlig ikke situasjonen bedre. Pressas Vær varsom-plakat legger på samme måte som de forskningsetiske retningslinjene stor vekt på redelighet. I punkt 3.10 heter det at «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
Igjen er det vanskelig å se at NRKs stunt med å eksponere elever for misinformasjon over et halvt år var den eneste muligheten til å avdekke hvordan falske nyheter kan påvirke oss.
NRKs intensjon var nok god, de ønsket å skape oppmerksomhet og engasjement om faren ved falske nyheter. Men dette kunne og burde helt klart vært gjort på andre måter.
Jeg er glad for at NRK tar mål av seg til å formidle vitenskap gjennom sine programmer. NRK har høy troverdighet og en viktig rolle i norsk offentlighet. Den bør de vokte bedre i tida framover.
Jeg er sikker på at det er mulig å lage gode, underholdende og opplysende programmer om hvordan man forsker på samfunnet.
I ei tid med falske nyheter er innsikt i hvordan man kommer fram til kunnskap man kan stole på ekstra viktig. Fra forskningas side stiller vi gjerne opp!
Innlegget bygger på en bloggpost først publisert på Tanja Storsuls blogg.
