Publisert 28. juni 2022 kl. 15:53
Tidligere i år la utvalget for akademisk ytringsfrihet fram sine forslag for hvordan ytringskulturen i akademia kan bedres.
Les mer: Slik vil Kierulf-utvalget styrke den akademiske ytringsfriheten
Utvalgets oppdrag, ifølge mandatet, var å utforske vilkårene for den akademiske ytringsfriheten for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler.
Men forskning utføres ikke bare ved norske universiteter og høyskoler. I høringsrunden peker flere forskningsinstitutter på at det er synd at instituttsektoren ikke omfattes av utredningen.
Folkehelseinstituttet (FHI) er blant dem som hadde ønsket seg at utvalget hadde brukt mer tid på forskning som ikke reguleres av universitets- og høyskoleloven.
FHI skriver eksempelvis at det er behov for å diskutere akademisk ytringsfrihet i næringslivet ettersom en rekke forskningsprosjekter foregår og finansieres av næringslivssektoren. De utelukker ikke at forskning utenfor universiteter og høyskoler kommer til å øke.
Videre peker de på at utvalget i mandatet ble oppfordret til å vurdere ytterligere regulering, for eksempel i arbeidsmiljøloven. Det er synd at utvalget ikke benyttet seg av denne muligheten, skriver FHI.
Les også: Instituttforsker advarer mot munnkurv på instituttforskere
Kierulf-utvalget tar imidlertid opp at enkelte forskningsinstitutter har klare samfunnsoppdrag som er gitt av departementer eller stadfestet av Stortinget. I tillegg problematiserer de hvordan ekstern finansiering og oppdragsforskning kan påvirke den akademiske ytringsfriheten.
Dette kommenterer Veterinærinstituttet, som er underlagt Landbruks- og matdepartementet, i sitt høringssvar.
Det kan «muligens forstås som en potensiell trussel mot forskernes frihet», skriver Veterinærinstituttet, som mener temaet fortjener fornyet oppmerksomhet.
Instituttet skriver at flere av tiltakene som utvalget foreslår kan og bør implementeres i instituttsektoren.
Les også: Ytringsfrihetsutvalget får kritikk for snevert syn på formidling
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) savner også at utredningen tar for seg akademisk frihet og ytringsfrihet for forskere som ikke jobber i universitets- og høyskolesektoren. De skriver blant annet at «både private og offentlige oppdragsgivere kan legge betydelige føringer for metode- og databruk og kreve rettigheter til resultater og leveranser.»
NIBIO mener at dette kan medføre en trussel mot den akademiske ytringsfriheten.
Instituttene får støtte fra Forskningsinstituttenes fellesarena – FFA, en organisasjon som representerer 32 forskningsinstitutter. FFA mener at akademisk ytringsfrihet er relevant også for instituttforskere, men at mandatet gjør tiltakene utvalget foreslår lite treffende. Det ville vært en styrke hvis utvalget også inkluderte de andre forskningsutførende sektorene, mener organisasjonen.
Les også:
