Instituttforsker advarer mot munnkurv på instituttforskere
LUKK
Annonse
Annonse

Instituttforsker advarer mot munnkurv på instituttforskere

Av Asle Olav Rønning

Publisert 17. juni 2022

− FFA-leder Lars Holden glemmer forskningsetikken, mener tillitsvalgt Gisle Andersen i Forskerforbundet. Andersen mener krav om at institutter skal snakke med én stemme bryter med forskernes plikt til å si ifra.

Forskere ved forskningsinstitutter er forpliktet av forskningsetikken til å formidle resultatene av forskningen sin, på samme måte som andre forskere. Det understreker Gisle Andersen, sosiolog og nestleder i Forskerforbundet ved forskningsinstituttet NORCE.

− Forskere har en sannhetsforpliktelse. Om forskere er uenige, skal de si ifra, sier han.

Annonse

Andersen reagerer på uttalelser fra styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i en artikkel i Forskerforum. FFA er en bransjeforening i Abelia for norske forskningsinstitutter.

Holden svarte på en påstand fra professor Stig A. Gezelius ved Universitetet i Sørøst-Norge om at ytringsfriheten er under press i instituttsektoren. Holden mener at det ikke er tilfelle, men at institutter trenger regler for forskeres rett til å uttale seg.

FFA-lederen viste til et tenkt eksempel der et institutt gjør et oppdrag for Miljødirektoratet om mulige negative konsekvenser av et tiltak. Da må instituttet kunne kreve at forskere er samstemt om resultatet, mener Holden.

– Vi kan ikke ha et institutt som sier at det ikke er et miljømessig problem, og en enkeltforsker som sier at det er et problem. Det blir uheldig om en av forskere motsier det eget institutt og forskningsgruppe har sagt, sa Holden til Forskerforum.

− Skal følge forskningsetiske normer

Dette mener Andersen i NORCE at i praksis er å innføre munnkurv for instituttforskere. Universitets- og høgskoleloven gjelder ikke for instituttsektoren, men samtidig er også instituttforskere omfattet av retningslinjer om akademisk frihet.

− Det kan umulig være slik Holden sier. Dette bryter direkte med sannhetsforpliktelsen i de forskningsetiske retningslinjene. Retningslinjene har gjennom sin kobling til forskningsetikkloven en juridisk status. Lovverket sier at alle forskere i Norge skal følge de forskningsetiske normene og pålegger alle forskningsinstitusjoner å sikre at disse følges, sier Andersen.

Instituttene som mottar grunnfinansiering fra Norges forskningsråd skal legge til rette for akademisk frihet, noe som også omfatter rett til å ytre seg. I regelverket heter det at instituttene skal «legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde (…) så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett.»

På dette punktet er ikke retningslinjene særlig klare. Andersen mener at unntakene bør dreie seg om arbeidsgiverens rett til å styre forskernes innsats inn mot oppdragsforskning, noe som er en naturlig del av arbeidet i instituttsektoren. Det er etter hans syn også greit at institutter kan pålegge forskere taushetsplikt i spørsmål som har med resultater av oppdragsforskning å gjøre, for eksempel når det gjelder forretningshemmeligheter.

Advarer mot munnkurv

Det som derimot ikke er greit, er innskrenkninger i forskernes akademiske frihet utover dette, mener Andersen.

− Å pålegge forskere munnkurv bærer veldig fort galt av sted, mener han.

Dette vil i neste omgang føre til svikt i troverdigheten til forskerne og den faglige integriteten til forskningsinstituttene, advarer Andersen.

− Er det ikke rimelig at forskningsinstituttene kan forvente at dere forskere taler med én stemme?

− Nei. Hvis det er uenighet blant forskerne bør den faglige uenigheten formidles til oppdragsgiver. Dersom en forsker mener at en rapport ikke gjenspeiler kunnskapsstatus på feltet, så har denne forskeren både en rett og en plikt til å formidle dette på egnet måte.

− Hva med kollegaer som er utenfor forskningsgruppa som har arbeidet med akkurat dette prosjektet, bør de holde seg unna?

− Om det er innenfor ditt fagfelt, og du har gode poenger, bør du kunne ytre deg. Her er det ikke mulig å gi noe entydig svar. Poenget er at både forskere og arbeidsgiver er pålagt å sikre gode rammevilkår for faglig formidling, sier Andersen.

Han sier at det kan bære helt galt avsted om arbeidsgiver skal kunne avskjære enkeltforskere fra å uttale seg.

Et utvalg ledet av juristen Anine Kierulf la tidligere i år fram sine forslag til tiltak for styrking av den akademiske forskningsfriheten. Instituttsektoren ble ikke særlig vektlagt i rapporten, og kun behandlet særskilt på litt over én side.

Andersen skulle gjerne sett en bredere debatt om hva som ligger i arbeidsgivers styringsrett på instituttene og hva dette har å si for forskernes rett til å ytre seg.

− Alle er enige om at det var dumt at utvalget ikke hadde et mandat som gjorde det mulig å diskutere hva som ligger i ledelsens styringsrett ved forskningsinstitutter. Denne diskusjonen viser at det finnes ulike ideer om dette, sier Andersen.

Holder fast på instituttenes styringsrett

FFA-leder Lars Holden står fast på sine uttalelser om at forskningsinstitutter i noen tilfeller kan ha behov for å begrense forskernes rett til å ytre seg. Han mener imidlertid ikke at dette vil være aktuelt særlig ofte.

Han legger vekt på at mange institutter oppfordrer sine forskerne til å være synlige.

− Institutter ønsker generelt at forskere skal bruke sin kompetanse og uttale seg på basis av denne, sier Holden.

Når en forskergruppe har utarbeidet en rapport som har gått gjennom instituttets kontrollsystem, kan det imidlertid ifølge Holden være uheldig om en av forskerne uttaler at han eller hun er uenig i konklusjonene. Dette gjelder særlig om vedkommende ikke presiserer at han eller hun uttaler seg som privatperson.

Da kan det etter Holdens mening i noen tilfeller være behov for å legge begrensninger på forskernes mulighet til å uttale seg. Det samme gjelder om en forsker ved samme institutt er uenig i andres konklusjoner.

− Har interesse av åpenhet

Han mener det er innenfor Forskningsrådets retningslinjer i noen tilfeller å legge begrensninger på forskernes rett til å uttale seg. Instituttet må selv kunne bestemme hva de kan godta på dette området, ifølge FFA-lederen.

− Om en instituttforsker uttaler seg, uten å presisere hvem man uttaler seg på vegne av, vil det bli oppfattet som om han eller hun uttaler seg på vegne av instituttet, sier Holden.

− Andersen mener at du med dette åpner for å legge munnkurv på forskere?

− Det er ingen tvil om at retningslinjene for instituttene åpner for at institutter kan gjøre det. Men jeg tror det er aktuelt i ekstremt liten grad. Det generelle er at vi har interesse av mest mulig åpenhet, sier Holden.

  • Les også: