Slik gikk lønnsoppgjøret på instituttene i 2023
LUKK
Annonse
Annonse

Slik gikk lønnsoppgjøret på instituttene i 2023

Av Asle Olav Rønning

Publisert 5. januar 2024 kl. 10:23

Havforskere og statsmeteorologer fikk et godt lønnsoppgjør.

Forskerforum har hentet inn resultater fra lønnsoppgjørene ved ti statlige forskningsinstitutter. De viser at de fleste instituttene i fjor har gitt høye generelle tillegg, og relativt lite til individuelle tillegg.

Noen institutter har lagt inn egne budsjettmidler i lønnspotten, og ansatte ved Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt har god grunn til å være fornøyd.

I oppgjøret for de vel 1000 ansatte ved Havforskningsinstituttet (HI) skjøt arbeidsgiveren inn fem millioner kroner ekstra i tillegg til det som var forhandlet fram i det sentrale oppgjøret. Av dette gikk knappe 4,1 millioner kroner til Unio/Akademikerne og resten til LO/YS.

Lønnspotten for Unio/Akademikerne ved HI økte dermed til 30,4 millioner kroner. Det ga rom for et generelt tillegg på 5,3 prosent eller minst 37 000 kroner. I tillegg kom individuelle tillegg. Forskerforbundet er en del av Unio.

Kunne løfte de med lavest lønn

Florian Berg er forhandlingsleder for Havforskerlaget.

− I utgangspunktet er vi ganske fornøyd. Havforskningsinstituttet la inn egne penger. Det var egentlig det viktigste for oss. Vi kunne bruke dette til individuelle tillegg, sier Florian Berg, forhandlingsleder for Havforskerlaget.

Havforskerlaget er Forskerforbundets lokallag ved HI.

Ifølge Berg gikk de individuelle tilleggene særlig til å løfte de som ligger lavt lønnsmessig sammenlignet med andre i samme stillingskategori og ut fra ansiennitet.

Berg sier at HI ligger under gjennomsnittet for andre statlige forskningsinstitutter lønnsmessig, og at det er enighet om å øke lønnsnivået.

− I den lokale lønnspolitikken står det at instituttet skal opp på et gjennomsnittlig nivå sammenlignet med andre institutter innen 2025, sier han.

− Har sakket litt akterut

Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø bekrefter at det gjennomsnittlige lønnsnivået ved instituttet er en årsak til at instituttet la inn mer penger i lønnsoppgjøret.

− Vi har over tid sett at HI har sakket litt akterut i forhold til en del av dem vi kan sammenligne oss med. Det er bakgrunnen for at vi gjorde det grepet, sier Kvamstø.

FFI-ansatte er årets lønnsvinnere blant instituttene
Slik gikk lønnsoppgjøret ved instituttene i fjor:
FFI-ansatte er årets lønnsvinnere blant instituttene

Han vil ikke love noe for kommende oppgjør, og understreker at instituttet har en anstrengt økonomi.

− Vi har veldig tøffe økonomiske rammer for tida, så vi må gjøre harde prioriteringer. Denne gang greide vi å legge noe i potten, sier han.

Høye generelle tillegg

Det er to sett av hovedtariffavtaler i staten. Det ene gjelder Unio og Akademikerne, og det andre gjelder LO og YS. Unio og Akademikernes avtale gir størst spillerom for lokale oppgjør. De to siste åra har denne avtalen latt partene lokalt fordele hele lønnstillegget, innenfor en sentralt fastsatt ramme. I 2023 var rammen 5,2 prosent. Uorganiserte i instituttsektoren faller også inn under denne avtalen.

I LO/YS-oppgjøret ble lønnstilleggene fordelt som et sentralt fastsatt kronetillegg på 31 000 kroner og 0,85 prosent til fordeling lokalt.

Resultatene fra Unio og Akademikernes oppgjør i instituttsektoren viser at flere har blitt enige om en høy andel til generelt tillegg og en kombinasjon av kronetillegg og prosent (se grafikk). Ved Folkehelseinstituttet og Norsk institutt for biøkonomi (NIBIO) ble hele lønnstillegget gitt som generelt tillegg.

Mer til statsmeteorologene

I likhet med Havforskningsinstituttet la også Meteorologisk institutt (MET) inn egne midler i potten. Dette utgjorde 3 millioner kroner, hvorav 2,3 millioner kroner gikk til Unio/Akademikerne og resten til LO/YS.

− Vi er godt fornøyd. Det ble satt inn ekstra midler i potten slik at vi kunne løfte grupper som har falt litt i fra, sier Pernille Borander, leder for Forskerforbundet ved MET.

Pernille Borander er leder for Forskerforbundet ved Meteorologisk institutt. Foto: Magne Velle

Hun sier at bakgrunnen er et partssammensatt utredningsarbeid ved instituttet som har sett på lønnsutviklingen for de ansatte. Konklusjonen er at noen grupper har kommet uheldig ut.

− Det gjelder spesielt statsmeteorologene. Dette er grupper som har ligget lavt over tid, sier Borander.

Det er særlig disse som fikk ekstra lønnstillegg i 2023, i form av individuelle tillegg. Det bidro til en annen utforming av oppgjøret ved MET enn ved de andre instituttene, med et generelt tillegg på kun 3,5 prosent og resten som individuelle tillegg.

Kun statlige institutter

Forskerforum har kun hatt tilgang til resultater fra lønnsoppgjøret for de statlige forskningsinstituttene. Forskningsinstitutter som NORCE, SINTEF og NINA er med i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia, og dermed ikke omfattet av tariffavtalene i staten.

NB: I denne artikkelen har vi brukt uttrykket generelle tillegg om tillegg som går til alle, eller nesten alle. Noen forskningsinstitusjoner bruker formelt uttrykket gruppetillegg dersom noen av de ansatte ikke er omfattet. Det kan for eksempel være om ansatte går over i ny stilling eller hatt annen lønnsjustering gjennom året.

Lønnsoppgjøret for Unio/Akademikerne:

I de sentrale lønnsforhandlingene med staten ble Unio og Akademikerne enige om en ramme på 5,2 prosent og at hele tillegget skulle fordeles i lokale forhandlinger.

Forsvarets forskningsinstitutt:

Generelt tillegg på 5,7 prosent for de med årslønn inntil 956 000 kroner, kronetillegg på 54 500 kroner for de med mellom 956 000 kroner og 1 082 299 kroner i årslønn og 5,3 prosent for de over 1 082 300 kroner i året. Gruppetillegg på 5000 kroner og 7500 kroner for ulike grupper. Ikke individuelle tillegg.

Folkehelseinstituttet:

5,56 prosent i generelt tillegg. Ikke individuelle tillegg.

Norsk institutt for bioøkonomi:

5,5 prosent i gruppetillegg, men minst 32 000 kroner og maks 50 000 kroner. Ikke individuelle tillegg.

Havforskningsinstituttet:

5,3 prosent eller minst 37 000 kroner i generelt tillegg. Instituttet skjøt inn 4,1 millioner kroner av egne midler.

Veterinærinstituttet:

5,3 prosent eller minst 35 000 kroner i generelt tillegg. Instituttet skjøt inn 270 000 kroner av egne midler.

Statens arbeidsmiljøinstitutt:

5,1 prosent eller minst 31 000 kroner i generelt tillegg.

Statistisk sentralbyrå:

4,3 prosent eller minst 28 000 kroner i generelt tillegg for de under 850 000 kroner i årslønn. 30 000 kroner i generelt tillegg for de over 850 000 kroner i årslønn.

Meteorologisk institutt:

3,5 prosent til de fleste. Instituttet skjøt inn 2,3 millioner kroner i potten.

Norsk utenrikspolitisk institutt:

6,4 prosent til de fleste, men ikke som generelt tillegg. Ansatte med annen lønnsjustering holdt utenfor oppgjøret.

Norsk Polarinstitutt:

30 000 kroner i generelt tillegg.

Lønnsoppgjøret for LO/YS:

I de sentrale lønnsforhandlingene med staten ble LO og YS enige om et kronetillegg på 31 000 kroner til alle. I tillegg ble det satt av 0,85 prosent til fordeling lokalt. (Oversikten er ikke fullstendig)

Forsvarets forskningsinstitutt:

De som fikk sentralt tillegg tilsvarende mindre enn 5,3 prosent, fikk et kronetillegg som sikrer at de fikk 5,3 prosent. Kronetillegg på 5500 kroner for de med grunnlønn under 550 000 kroner i årslønn, 3500 kroner til de mellom 550 000 kroner og 650 000 kroner og 2900 kroner til de mellom 650 000 og 710 000 kroner. Gruppetillegg til ingeniør FoU og seniortekniker på 7500 kroner. Ikke individuelle tillegg.

Folkehelseinstituttet:

Prosentvis tillegg.

Norsk institutt for bioøkonomi:

Gruppetillegg på 2500 kroner til ansatte på lønnstrinn 19 til 55. Gruppetillegg til ansatte på lønnstrinn 56 eller høyere: 1,05 prosent, men maksimalt 8000 kroner.

Havforskningsinstituttet:

Individuelle tillegg. Instituttet skjøt inn 913 105 kroner i potten.

Statistisk sentralbyrå:

Individuelle tillegg. Instituttet skjøt inn 60 928 kroner i potten.

Meteorologisk institutt:

Kun individuelle tillegg.

Les også: