FHI-kutt rammer tilgangen på forskningslitteratur, men Kjerkol står på sitt
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjettet 2023:

FHI-kutt rammer tilgangen på forskningslitteratur, men Kjerkol står på sitt

Av Lina Christensen

Publisert 14. desember 2022

Helsebiblioteket må kutte. Ingvild Kjerkol kaller situasjonen «krevende, men nødvendig».

Statsbudsjettet for neste år går hardt utover Folkehelseinstituttet (FHI). De må kutte 300 millioner kroner sammenlignet med i fjor, og de ligger an til å kutte cirka 300 årsverk.

I tillegg rammes Helsebiblioteket, et nettbasert bibliotek som tilbyr abonnenter på tidsskrifter, databaser og faglige retningslinjer til helsepersonell.

Nå har FHI sett seg nødt til å si opp flere abonnementer i biblioteket. Fra 1. januar 2023 vil norsk helsepersonell ikke lenger ha gratis tilgang til blant annet databasen Cochrane Library, som tilbyr oversiktslitteratur, eller det verdensledende tidsskriftet New England Journal of Medicine.

FHI anslår at de vil spare mellom 5 og 6 millioner kroner på å si opp abonnementsavtalene. Dette vil ramme helseinstitusjoner som ikke har råd til å tegne egne abonnementer hardest, ifølge FHI.

– Det gir norsk helsevesen dårligere tilgang til forskningslitteratur, og mindre mulighet til å gjøre gode søk. Det vil særlige ramme mindre sykehus i distriktene og primærhelsetjenesten. Det vil også gjøre det vanskeligere for kommuner å drive forskning selv, har redaktør Kim Kristoffer Dysthe tidligere sagt til Forskerforum.

Kraftige utgiftskutt

Nå har saken fått oppmerksomhet på Stortinget.

Helsebiblioteket er altså offentlig finansiert og har blant annet mål om å gi helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til fagkunnskap.

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne Kristoffer Robin Haug, lurer på hvordan regjeringen har tenkt at FHI skal opprettholde målet, samtidig som de er pålagt et kutt som gjør dem nødt til å si opp en del av abonnementene.

I et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) spør han:

«Hvordan skal dette målet nås hvis Folkehelseinstituttet nå tvinges til å kutte utgifter så raskt at de må kutte tilgangen for alt helsepersonell i Norge til medisinske søkedatabaser, verdens viktigste database med oppsummert forskning; Cochrane Library, og tidsskrift New England Journal of Medicine, NEJM?»

Tror ikke det vil ramme allmennlegetjenesten

Kjerkol viser til at dagens økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjon gjør at regjeringen har vært nødt til å prioritere hardt.

«Det betyr at enkelte oppgaver og tjenester må skyves på eller prioriteres ned til fordel for å følge opp samfunnsoppdraget og instituttets kjerneoppgaver» svarer Kjerkol som kaller situasjonen «krevende, men nødvendig».

Hun viser til at flere databaser fortsatt vil være tilgjengelig.

«I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre en alternativvurdering med tanke på Helsebibliotekets framtidige tilbud av kunnskapsressurser», skriver hun.

Helseministeren kjøper ikke argumentet om at allmennlegetjenestens tilgang på forskningslitteratur blir rammet.

«Et sentralt oppslagsverk er Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Denne ligger i dag ikke i Helsebiblioteket, men de aller fleste fastleger abonnerer selv direkte på oppslagsverket. Det er derfor ikke grunn til å vente at innstramningene i Helsebibliotekets tilbud vil få betydelige konsekvenser for allmennlegetjenesten» skriver hun.

  • Les også: