Publisert 12. desember 2022 kl. 11:55
Folkehelseinstituttet (FHI) må kutte 300 millioner kroner i 2023 sammenlignet med 2022, som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og SV. Dette kommer i tillegg til kuttet på 100 millioner kroner vedtatt i revidert budsjett i mai. FHI har så langt sagt at de må kutte cirka 300 årsverk. I tillegg til de som takker ja til sluttpakke, anslår FHI at 100 må sies opp.
Statsbudsjettet har også ført til kutt i Helsebiblioteket, et nettbasert bibliotek som tilbyr abonnenter på tidsskrifter, databaser og faglige retningslinjer, som helsepersonell bruker for å holde seg faglig oppdatert. Helsebiblioteket driftes av FHI og finansieres over statsbudsjettet.
Nå har FHI sett seg nødt til å si opp flere abonnementer i biblioteket. Fra 1. januar 2023 vil norsk helsepersonell ikke lenger ha gratis tilgang til databasene AMED, Embase, PsycINFO og Cochrane Library. Det samme gjelder det verdensledende medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine.
– Når dette rammes, mister vi tilgang til en rekke viktige databaser, sier redaktør i Helsebiblioteket, Kim Kristoffer Dysthe, til Forskerforum.
FHI anslår at de vil spare mellom 5 og 6 millioner kroner på å si opp abonnementsavtalene. Dette vil ramme helseinstitusjoner som ikke har råd til å tegne egne abonnementer hardest, ifølge FHI.
– Det gir dårligere tilgang til, og mindre mulighet til å gjøre gode søk, i forskningslitteratur for norsk helsevesen. Det vil særlige ramme mindre sykehus i distriktene og primærhelsetjenesten. Det vil også gjøre det vanskeligere for kommuner å drive forskning selv, sier Dysthe.
Ifølge Dysthe, er det mest prekært at de mister tilgangen til databasen Cochrane Library, en database som lager renommerte oversiktsartikler over forskning. Cochrane er en viktig kilde for forskere som utarbeider kliniske retningslinjer, veiledere og prosedyrer. Forskere ved FHI bistår for eksempel i arbeidet med å lage nasjonale retningslinjer, blant annet for svangerskapsoppfølging eller bruk av antibiotika i primær- og spesialisthelsetjenesten.
– Databasene er altså viktig for forskere som lager faglige retningslinjer for helsevesenet, sier Dysthe.
Databasene har også en indirekte betydning for å støtte helsearbeidere i deres kliniske beslutninger, mener Dysthe.
Universiteter og høyskoler vil rammes fordi databasene brukes i undervisning i helsefag. Ifølge en pressemelding som FHI sendte ut fredag, er det dyrt å opprette egne avtaler, og mange har ikke tatt hensyn til en slik utgiftspost i 2023.
Dersom mange høyskoler, universiteter og helseforetak ser seg nødt til å kjøpe disse ressursene selv, vil norsk helsetjeneste samlet sett ende opp med å bruke mer penger enn Helsebiblioteket brukte på gunstige nasjonale avtaler, skriver Helsebiblioteket i pressemeldingen.
– En del av forskningen er søkbar i åpne databaser, men ikke alt. Man risikerer å ikke finne og å miste tilgang på artikler som ikke er tilgjengelig andre steder, sier Dysthe.
Les også:
