Tellekantsystemet:

Formidling belønnes i Tromsø

Av Siri Lindstad

Publisert 9. mai 2012

Institusjonene får penger for å publisere forskning i tidsskrifter, men ikke om forskningen formidles til folket. Ved Universitetet i Tromsø tenker de annerledes.

formidling-bel-nnes-i-troms-


– Man isolerer seg om man bare skriver for sine nærmeste kollegaer, sier Rune Blix Hagen. Foto: Lars Marius Garshol

Fakta

 

  • Også kalt «tellekantsystemet».
  • Innført ved universiteter og høgskoler i 2006.
  • Registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter.
  • Publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen».
  • I 2013 gir en artikkel i et tidsskrift på nivå 1 ett poeng, tilsvarende 31 952 kroner, mens nivå 2 gir tre poeng, tilsvarende 95 856 kroner. En bok gir 159 760 kroner på nivå 1 og 255 616 kroner på nivå to. Artikler i antologier gir 22 366 kroner på nivå 1 og 31 952 kroner på nivå 2. 

 

– Fra myndighetene får vi midler til undervisning etter hvor mange studenter vi har, og vi får midler til forskning gjennom tellekantsystemet. Men det å formidle har falt ut. Det gir ikke økonomisk uttelling. Og det til tross for at formidling er en av grunnpilarene i universitetenes og høgskolenes virksomhet, sier Rune Blix Hagen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø (UiT).

For å bøte på den manglende uttellingen fra sentralt hold har Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT derfor innført et eget system som gir økonomisk uttelling for formidling.

– Gjør en forskjell

– Fakultetet setter av en egen pott til rådighet for instituttene som er tilknyttet fakultetet. Sist var potten på 700 000 kroner, og av disse fikk Institutt for historie og religionsvitenskap som jeg er tilknyttet, ut vel 100 000 kroner for formidling. Det gjør en forskjell for et institutt som vårt, sier Hagen.

Fakultetet benytter forskningsinformasjonssystemet Cristin til å registrere også formidlingsaktiviteter.

– Hva som legges inn, er litt opp til hver enkelt forsker. Men medvirkning i debattprogram og kulturinnslag i mediene, foredrag for eksempel i lokale historieforeninger, kronikker i avisene og lignende er aktiviteter som legges inn, forteller Hagen.

– For snever bruk av Cristin

Og ja, han ser at det først og fremst er fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene, altså de typiske formidlingsfagene, som tjener på et system som dette.

– Det er derfor vi har vært kritiske til den snevre bruken av Cristin og tellekantsystemet. Man overser den viktige forskningsformidlingen som særlig disse fagene står for, selv om publikum jo også har krav på å få formidlet forskningsresultater fra de naturvitenskapelige fagene, sier Hagen. Han ser helst at man avskaffer tellekantsystemet i sin form for så å bygge opp et nytt system med grunnlag i det eksisterende Cristin-systemet, der både forsknings- og formidlingsaktiviteter knyttes opp mot finansieringsmodeller.