Det er konklusjonene i to nye studier.
Den ene hevder at at forskningsfunn om koronapandemien drukner i andre typer artikler, som meningsartikler, ledere, veiledninger og fagfellevurdringer, skriver Nature Index.
Forskerne undersøkte artiklene som ble publisert de tre første månedene under koronapandemien, og sammenlignet med det som ble publisert under svineinfluensaen (H1N1) i 2009. De brukte den medisinske databasen PubMed.
Forskerne ved Oklahoma State University fant at 50,6 prosent av artiklene var «sekundærartikler». Dette betyr at bare halvparten av artiklene har originale data, for eksempel gjennom medisinsk forskning på organismer.
«Sammenlignet med H1N1-pandemien, gir majoriteten av de tidlige publikasjonene om Covid-19 ingen ny informasjon, noe som muligens kan føre til at de originale dataene som bli publisert om sykdommen blir «utvannet»», skriver forskerne.
Nature Index viser også til en annen studie fra juli om kvaliteten på de kliniske studiene om Covid-19. Antall kliniske studier øker for hver dag, men hvor mange av disse presenterer solid evidens?
Ifølge en analysen er det bare 29,1 prosent av koronastudiene registrert i det globale registeret ClinicalTrials.gov som har potensial til å produsere evidens av høy kvalitet.
I tillegg var det bare 29,3 av de registrerte kliniske studiene som var «blindet» og placebo-kontrollerte – noe som anses som «gullstandarden» for epidemiologisk forskning.
Det var forskere ved Universitetet i Stanford som analyserte 1551 Covid-19-studier registrert frem til 19. mai.
«De fleste studiene vil trolig ikke gi meningsfull vitenskapelig evidens på et tidspunkt der rask produksjon av kunnskap av høy kvalitet er kritisk», skriver forskningsgruppen i artikkelen publisert i JAMA Internal Medicine.
Les også:
